Du er her

Trekker sitt kandidatur, støtter Høstmælingen

Knappe to måneder etter at Akershus fylkeslag lanserte ham som presidentkandidat, kaster Tommy Sotkajærvi inn håndkleet.

Publisert
26. juni 2019
Tommy Sotkajærvi er ikke lenger aktuell som presidentkandidat.

I en e-post til Psykologforeningens lokallag, sekretariatet og Psykologtidsskriftet 26. juni begrunner Sotkajærvi avgjørelsen med lanseringen av Andreas Høstmælingen som kandidat

«Når Andreas Høstmælingen nå stiller som presidentkandidat, har vi, slik jeg ser det, en kandidat som er best egnet til jobben per i dag», skriver Sotkajærvi.

Bedre balanse

Til Psykologtidsskriftet sier han at han stilte som presidentkandidat ut fra et ønske om å være med på å utvikle Psykologforeningens evne til å ivareta bedre balanse mellom foreningen som fagforening, faglig forening og samfunnsaktør.

- Jeg mener få andre er bedre til å gjøre denne jobben enn nettopp Høstmælingen. Han har skaffet seg lang politiske erfaring gjennom oppgavene han har hatt i foreningen, og  jeg kjenner ham som en kar med faglig pondus og god formidlingsevne.

Sotakjærvi presiserer at han har vært alene om beslutningen om at han nå trekker sitt presidentkandidatur.

Respekterer avgjørelsen

Leder av lokallaget i Akershus, Joan Sigrun Nygard, sier til Psykologtidsskriftet at hun respekterer Sotakjærvis avgjørelse som hun ble informert om for et par dager siden.

Akershus lokallag har ennå ikke besluttet om de eventuelt vil gå sammen om å støtte en av de gjenværende kandidatene, Håkon Kongsrud Skard, som er innstilt av valgkomiteen, eller Andreas Høstmælingen som ble lansert av fylkeslaget i Oppland fredag 21. juni.

Les hele Tommy Sotkajærvis e-post:

“Kjære generalsekretær, lokallag og tidsskrift.

Jeg meddeler med dette at jeg trekker meg som kandidat til presidentvervet i Norsk psykologforening.

Grunnen til at jeg stilte som kandidat var et ønske om en Psykologforening som ivaretar mangfoldet av medlemmer, underbygger videre utvikling av faget og som jobber til det bedre for samfunnet. Evnen til å ivareta en sunn balanse i det gjensidige avhengighetsforholdet mellom fagforening, faglig forening og samfunnsaktør har vært viktig for meg. Det har også vært viktig for meg at dette gjøres under en politisk ledelsesform jeg kan støtte opp under.

I mangel på kandidater som jeg opplevde kunne ivareta dette slik jeg - og andre i medlemsmassen og foreningen har ønsket - valgte jeg å stille som presidentkandidat med en overbevisning om at jeg var det beste tilgjengelige alternativet til presidentvervet.

Når Andreas Høstmælingen nå stiller som presidentkandidat har vi, slik jeg ser det, en kandidat som er best egnet til jobben per i dag. Dette er en beslutning jeg har fattet basert på mine tidligere erfaringer med Andreas, min kunnskap om hans arbeid og arbeidsmetoder, hans faglige og politiske tyngde og erfaring samt hvilke tanker han har presentert i lanseringen av sitt verv både utad og i samtaler med undertegnede. Andreas representerer for meg en kontinuitet i Psykologforeningen slik den kan være på sitt beste, samtidig som jeg har tro på hans gjennomføringsevne når det gjelder å adressere problemstillinger som ikke har vært løst tidligere.

Dette har ikke vært en lett beslutning. Jeg har selvfølgelig hatt et sterkt ønske om å kunne ivareta presidentvervet selv inn i den kommende landsmøteperioden. Men for meg har, og vil alltid det være viktigst at Psykologforeningen har en politisk plattform, en retning og en ledelse som jeg opplever jeg kan identifisere meg med, støtte opp under og være stolt av som medlem og aktiv i foreningen. Verv og posisjoner har for meg vært motiverende, men til syvende og sist sekundært. Jeg har blitt litt kjent med Håkon Skard gjennom debatter og møter, har stor respekt for og er enig med han i mye, men har ikke endret mening om hvorfor det var viktig for meg å utfordre han til ledervervet. For meg blir det derfor viktigere å støtte opp under det alternativet som Andreas representerer heller enn å konkurrere med han også om vervet.

Dette vil også si at jeg trekker meg fra alle kommende debatter og medlemsmøter utenfor eget lokallag, og at jeg - hvis jeg blir valgt til det - vil stille til landsmøtet som ordinær delegat. 

Jeg har på forhånd av dette brevet informert styret i Akershus lokallag om min beslutning, som er min og min alene.”

Kommenter denne artikkelen