Lave forventninger

Folkehelseinstituttet gjennomførte nylig en befolkningsundersøkelse der de spurte et utvalg brukere om deres forventninger til psykisk helsetjenester. Instituttet ønsket å finne ut av dette i forkant av innføringen  av ulike pakkeforløp for psykisk helse og rus. Rapporten ble offentliggjort i desember i fjor, og resultatene er temmelig nedslående. For eksempel er 85 prosent av de spurte «helt uenig», «ganske uenig» eller «både og» i påstanden om at helsetjenestene er tilgjengelige når pasientene har behov for det. Mens to av tre svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» på spørsmålet om hvorvidt egne erfaringer med tilbudet var tilfredsstillende (se faktaboks for flere resultater).

 Seniorforsker Hilde Hestad Iversen er ansvarlig for undersøkelsen og har også ført rapporten i pennen. Hun er ikke veldig overrasket over befolkningens lave forventninger til psykisk helsehjelp.

 – Når vi gjør denne typen undersøkelse, ser vi at de psykiske helsetjenestene generelt skårer lavere enn somatikken. Det er viktig å presisere at dette ikke er en brukerundersøkelse, men en befolkningsundersøkelse, selv om en del av de spurte også er brukere eller har vært pårørende til noen som har slike erfaringer, sier Hestad Iversen.

 – Hva tror du er årsaken til gjennomgående lave forventninger knyttet til psykisk helsehjelp?

 – Det er nok sammensatte årsaker. Mange av de spurtes erfaringer er knyttet til andres erfaringer og til saker de har fått med seg i ulike medier. I mediene er fokuset ofte på det som går galt i psykisk helsevern, og dette får jo befolkningen med seg. Men denne undersøkelsen var gjort før den omfattende NRK-saken om selvmord i psykiatrien, så akkurat denne saken har ikke påvirket tallene, presiserer Hestad Iversen.

Folkehelseinstituttet har også gjort flere kvalitative og kvantiative undersøkelser med pasienter som er innlagt på døgnavdelinger. Her er det også noen interessante funn som går igjen:

– Paradoksalt nok etterlyser mange pasienter bedre tilgang på behandling mens de er innlagt. De etterlyser også at de ansatte bruker mer tid sammen med dem.  For mye av tiden går med til venting både på behandling og på tilbud om fysisk aktivitet, er noen av hovedfunnene i disse undersøkelsene, sier Hestad Iversen.