– Advokaten blander

– Men advokaten (se advokat Thomas Randbys uttalelser i hovedsaken) blander dette spørsmålet med spørsmålet om hva som er riktig behandling for jenta. Advokaten burde holdt seg til det første, som han er i posisjon til å uttale seg om. Saken har blitt vinklet mot en kritikk av behandlingen som er gitt. Men det er ikke jentas terapeuter som har funnet opp behandlingsformen, skriver Nordanger i en e-post.

– Det virker som man har forsøkt å gi den hjelpen som har best forskningsmessig støtte, ut fra en faglig vurdering av at jenta er traumatisert. Vi har ennå mye å lære om hva den beste traumebehandlingen er, men det er en annen diskusjon.

Den prinsipielle diskusjonen saken reiser, er ifølge Nordanger hva som skal ha forrang av straffesporet og behandlingssporet, altså om hensynet til rettsprosessen skal veie tyngre enn hensynet til en persons behandlingsbehov.

– Randbys enkle svar har implikasjoner man bør tenke gjennom. Han kan gjerne mene at vurderingen som her er gjort, er feil, men det prinsipielle spørsmålet blir om helsepersonell skal la være å gi den behandlingen man tross alt vurderer som riktig, fordi det potensielt kan ødelegge for en straffesak. Ved alvorlige fysiske skader ville man ikke holdt tilbake helsehjelpen for ikke å forspille bevis – man hadde ikke overlatt den medisinske vurderingen til politiet og avventet klarsignal fra dem, slik Randby foreslår. Det prinsipielle spørsmålet blir da hvorfor man skal tenke annerledes om psykiske skader.