Meldte selv avvik til fylkeslegen

VED PSYKOLOGISK INSTITUTT i Tromsø mener klinikkleder Ingunn Skre at de har kontroll på egne rutiner, og at lovverket blir fulgt.

– Vi har nylig hatt en full gjennomgang av virksomheten etter at vi selv oppdaget et avvik noen år tilbake i tid knyttet til journalføring. Vi har hatt et elektronisk journalsystem gjennom Psykbase siden 2009, men systemet ble i dette enkeltstående tilfellet ikke brukt slik det skulle. Avviket var så omfattende at vi valgte å melde det inn til Fylkeslegen. Det var i den sammenheng vi ble bedt om å svare på spørsmål om klinikken, hvordan vi jobber, hvilke systemer vi har, og hvordan vi forholder oss til lovverket, sier Skre. Fylkeslegen konkluderte med at det «ikke var grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging av virksomheten», som det heter i brevet.

– Det som har skjedd i Oslo, har dermed ikke fått noen umiddelbare konsekvenser hos dere nå?

– For å si det slik: Jeg har drevet en omfattende informasjonsvirksomhet om klinikkdriften til universitetsledelsen og innad til studenter og ansatte, i etterkant av det som har blitt avdekket i Kluge-rapporten. Vi har også gått gjennom Kluge-rapporten og funnet et avvik hos oss: Vi har ikke vært gode nok til å opplyse pasienter om klagerettigheter. Det lager vi nå bedre rutiner for.

– Hva tenker du om det som har blitt avdekket i Oslo?

– Det er bekymringsfullt for både instituttet, klinikken, studentene og pasientene at situasjonen blir såpass dramatisk. Samtidig er det nå dialog mellom universitetsledelsen og instituttet der det jobbes med å lukke avvikene som er funnet, og det er positivt. Internklinikken i Tromsø startet opp så sent som i 2004, og vi har hatt en fordel av at vi ble etablert når det var et temmelig tydelig helserettslig lovverk rundt oss. Da kunne vi med en gang rigge klinikken opp mot lovverket, noe det ble brukt mye tid på. Det eksisterte knapt noe lovverk da klinikken i Oslo ble etablert for 42 år siden, sier Skre.

Klinikkdriften i Tromsø er organisert annerledes enn i Oslo. Fjerdeårs praksis kan enten foregå internt på campus eller eksternt, der studentene får prøvd seg enten i førstelinjen eller i andrelinjen. Som i Bergen og Trondheim mener Skre at den interne klinikken ved instituttet ikke er underlagt lov om spesialisthelsetjenester.

– I den interne klinikken får vi inn pasienter med lettere psykiske plager, henvist fra fastleger. Dette er tjenester som ikke er regulert i lov om spesialisthelsetjenester, men vi jobber som om vi er omfattet av dette lovverket. Vi retter oss etter helsepersonelloven og pasientrettighetsloven i all vår virksomhet. Dette for at studentene skal bli trenet for den virkeligheten de en dag skal jobbe i, sier Skre og fortsetter:

– De eksterne plassene er knyttet til helsestasjoner og noe vi kaller Psykhjelpen. Disse er førstelinjetilbud for foreldre og barn samt ungdom som ønsker rådgivning eller psykisk helsehjelp. De tar gjerne direkte kontakt med psykologen. Vi har også eksterne plasser i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at våre fjerdeårsstudenter kan ha sin første omfattende kliniske praksis i internklinikk, i primærhelsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten.

– Helselovverket er omfattende, noe Kluges rapport viser. Er det en fare for at de psykologiske instituttene blir ensomme enklaver uten nok fokus på denne delen av opplæringen?

– Jeg tror det er svært viktig at instituttene har ansatte og kontaktpunkter som jobber i psykisk helsevern, også på ledernivå, og som hele tiden er oppdatert på endringer som skjer der ute. Vi er opptatt av dette hos oss og har ansatte med bakgrunn i spesialisthelsetjenesten, avslutter Skre.