Ønsket spesialister i eldrepsykologi

Spørsmålet om Psykologforeningen skal ha en egen spesialitet i eldrepsykologi viste seg å være noe av det som engasjerte mest da foreningen avholdt sitt landsmøte i slutten av november 2016. President Tor Levin Hofgaard la vekt på at en spesialitet ikke er nødvendig for å fronte et fagfelt.

– Sentralstyret har diskutert signaleffekten i det å skille mellom voksne og eldre på denne måten. Er det ikke et paradoks at folk over 65 skal sendes til en eldrepsykolog? At en depresjon er noe annet for en godt voksen person enn for andre?

Hofgaard mente at egne moduler i eldrepsykologi kunne gjøre nytten.

Delegat fra Vest-Agder, Anne Birgitte Eikholm, var blant dem som argumenterte for en egen spesialitet i eldrepsykologi.

– I dag har eldre et mangelfullt tilbud. De er overforbrukere av medisiner. Men eldre med psykiske helseutfordringer har god effekt av psykologisk behandling, sa hun.

Samtidig understreket hun at eldre ofte har mer sammensatte lidelser enn andre, og at faren for feilbehandling dermed øker.

Da landsmøtedelegatene viste sitt syn ved håndsopprekning, var det ingen tvil: Eikholm hadde landsmøtet i ryggen. Et overbevisende flertall ønsket å gjenopprette spesialiteten i eldrepsykologi.

En av dem som gledet seg aller mest over resultatet, var Jørgen Wagle i Norsk eldrepsykologisk forening. Et viktig og riktig vedtak, mente han i et intervju med psykologforeningen.no umiddelbart etter vedtaket. Åpenbart fordi en dramatisk vekst i antall eldre fremover fører til økt behov for psykologiske tjenester. Men Wagle mener dessuten at grunnutdanningen gir for lite kunnskap om det spesielle ved eldrepsykologi.

– Psykiske lidelser hos eldre kan ha en annen uttrykksform enn hos andre voksne. Depresjon kan typisk fremstå med somatiske symptomer, som mageproblemer. På den annen side kan symptomer som ligner depresjon være begynnende demens. Det er behov for en spesialkompetanse på dette feltet, sa han.