– Pakkeforløp er ikke svaret

– Pakkeforløp er ikke svaret på landets utfordringer innenfor psykisk helse.

Det mener generalsekretær Tor Levin Hofgaard i Psykologforeningen.

Pakkeforløp og psykologer

6. oktober la regjeringen Erna Solberg frem sitt forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2017. Regjeringen foreslår 5,3 millioner kroner til å utvikle pakkeforløp og vil ha 22 pakkeforløp innen 2020.

– Det gjenstår å se på kommende budsjetter hvilke ressurser regjeringen ønsker å bruke på dette arbeidet, skriver Hofgaard i en e-post til Psykologtidsskriftet etter at vi har bedt presidenten kommentere statsbudsjettet.

Generalsekretær Tove Gundersen skriver til Psykologtidsskriftet i en e-post at hun støtter behovet for at den beste behandlingen skal være tilgjengelig for alle.

– Vi trenger en kvalitetsreform der utrednings- og behandlingsforløpene styrkes, skriver Gundersen, men hun lovpriser ikke uten videre regjeringens forslag til statsbudsjett. I tillegg til pakkeforløp foreslår regjeringen å øke tilskuddet til rekruttering av psykologer i kommunale helse- og omsorgstjenester med 20 millioner kroner.

– Utfordringsbildet i Norge krever innsats på langt flere områder enn psykologkompetanse og innføring av pakkeforløp, skriver Gundersen. Skal kvaliteten bli bedre på utredning og behandling, må prosessen knyttet til pakkeforløp, ifølge Gundersen være like god som målsettingen.

– Dette forutsetter at innspill fra pasienter, pårørende og fagmiljøene tas hensyn til. Målet til den enkelte pasient vil kreve ulik behandlingstilnærming selv om noe er standardisert, mener hun.

Barn og unge

Akkurat nå er Psykologforeningens president mest bekymret for utviklingen i ressursbruk til barn og unges psykiske helse.

– Fra 2007 til 2016 er innsatsen for barn og unges psykiske helse i kommunene redusert med 259 årsverk, påpeker Hofgaard.

Han mener dette ikke oppveies av 600 millioner kroner i samme periode til 122 nye årsverk for å styrke psykisk helsearbeid ved helsestasjon- og skolehelsetjenestene.

– Vi ser det også innenfor spesialisthelsetjenesten. Samdata-rapporten i fjor viser at ressursene i psykisk helsevern for barn og unge ikke har hatt lik eller økt vekst på et eneste område, verken når det gjelder ventetid, kostnad, årsverk eller aktivitet.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) opplever økte ventetider, kostnader og årsverk. TSB og psykisk helsevern for voksne har økt aktiviteten, ifølge Psykologforeningen.

– Vi tolker det slik at barn og unge taper mest i kampen mot somatikken. De fleste erkjenner nå at psykiske helseproblemer blant barn og unge er en betydelig samfunnsutfordring. Da er det underlig at det ikke følges opp med en reell vekst i hjelpeapparatet, skriver Hofgaard.

Maktforskyvning

Psykisk helse og rus må ifølge Rådet for psykisk helse ses på mer samlet i behandlingen.

– Definisjonsmakt og valgfrihet må gis pasienter og pårørende i langt større grad enn i dag. Det vil kreve en maktforskyvning, ifølge generalsekretær Tove Gundersen.

Hun mener at frivillighetssektoren må styrkes.

– Her ligger det et stort uforløst potensial.