Du er her

Pakkeforløp fra 2018

Helsedirektoratet anbefaler å rulle ut pakkeforløp for psykisk helse og rus fra 2018.

Publisert
2. mai 2016

1. april leverte Helsedirektoratet dokumentet «Prosjektbeskrivelse for pakkeforløp for psykisk helse og rus» til Helse- og omsorgsdepartementet. Her sier direktoratet blant annet noe om hva de mener bør være implementeringstakten for de enkelte pakkene, samt hvilke pakker de mener bør prioriteres først.

Pakkeforløp for utredning ved psykiske lidelser, både for voksne og barn, står først i rekke. Ifølge prosjektbeskrivelsen er det «uønsket variasjon og mangler i utredning av pasienter med psykiske lidelser. De fleste som henvises til spesialisthelsetjenesten fremstår ofte med et sett av symptomer og problemstillinger. Disse kan være uttrykk for en rekke tilstander og eventuelt diagnoser. For å sikre en kvalitativt god utredning og vurdering av alle forhold som kan tenkes å ha betydning for pasientens problemer, mener vi et slikt pakkeforløp er helt sentralt.»

Det anbefales oppstart for utarbeidelse av disse to pakkeforløpene i 2016 og implementering i 2018.

Deretter anbefaler direktoratet å prioritere pakkeforløp for psykoselidelser, pakkeforløp for tvangslidelser/OCD og pakkeforløp for spiseforstyrrelser, barn og unge.

Fagsjef i Norsk psykologforening, Andreas Høstmælingen, mener rekkefølgen er god og i tråd med anbefalingene fra fagmiljøene. Men han registrerer også at flere av pakkeforløpene er diagnosespesifikke, og at det kan komme i konflikt med mer individuelle hensyn.

– Det er vanskelig å bestemme på forhånd hva som skal være innholdet i en behandling, basert på en diagnose. Til det er pasientene for ulike, selv om de kan ha fått den samme diagnosen. Behovet for individuell tilpasning er tatt solid inn i rapporten fra Helsedirektoratet, noe vi er fornøyd med. Samtidig kan det framstå som logisk inkonsistent at man også er opptatt av å opprette diagnosespesifikke forløp. Det er to ulike hensyn som ikke nødvendigvis går sammen. Jeg er spent på hvordan man har tenkt å løse den utfordringen, sier Høstmælingen.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 53, nummer 5, 2016, side 344

Kommenter denne artikkelen