Hva tjener studenter?

Studentundersøkelsen ble gjennomført av Psykologforeningen vinteren 2012. Nær 700 av de nesten 1200 studentene svarte. Syv av ti var kvinner, og jo lenger i studiet man var, dess flere respondenter – noe som kanskje gjenspeiler hvor mange som er medlemmer av Psykologforeningen på de ulike semestrene.

Hvor jobber studentene?

73 prosent oppga at de hadde jobb. Langt de fleste fortalte at de hadde én arbeidsplass, men hver fjerde fortalte at de hadde to arbeidsforhold. 21 studenter oppga tre arbeidsforhold.

Helseforetakene er det største arbeidsstedet for studenter; hver tredje student jobber der, mens hver fjerde jobber i kommunene. Det er helseforetakene og kommunene nær universitetsbyene som sysselsetter de fleste av disse. En av seks jobber i staten, mens vel fem prosent jobber for ideelle organisasjoner. Hver femte havner i kategorien «annet». Antallet studenter som ikke jobber i helsevesenet minker jo lenger ut i studiet man kommer. Andelen studenter som ikke jobber, minker også utover i studiet.

Som oftest har studentene en stilling i miljøet på en sengepost, gjerne innenfor psykisk helsevern. Over halvparten av studentene jobber under stillingsbetegnelsen miljøterapeut, miljøarbeider eller miljøassistent. En stor gruppe utenfor helsevesenet har andre stillingsbetegnelser, mens kun 5,6 prosent har arbeidstitler som viser til psykologstudenters spesielle kompetanse, slik som testtekniker og studentterapeut. Som forventet dukker studentterapeuter først opp i de siste tre semestrene.

Lønnsforskjeller

Lønna varierte ikke med kjønn, men med alder: eldre studenter tjener mer enn yngre. De som har en fast stillingsbrøk tjener bedre enn tilkallingsvakter, mens ansiennitet på arbeidsplassen ikke korrelerte med lønn.

Miljøterapeuter tjente mer enn miljøarbeidere, som i sin tur tjente mer enn miljøassistenter. Andelen miljøterapeuter økte med antall gjennomførte semestre, noe som kan forklare korrelasjonen mellom lønn og alder. Ellers var det studentterapeuter som tjente best, mens testteknikere ikke tjente mer enn miljøterapeutene. Mens miljøterapeuter kan forvente å tjene om lag 180 kroner timen, vil miljøassistenter og miljøarbeidere lønnes mellom 140 og 160. Studentterapeuter bør kunne forvente i overkant av 200 kroner timen.

Hvordan tjene mer

Det finnes to ulike modeller for lønnsutvikling: Man kan legge vekt på arbeidserfaring eller på kompetanse. Erfaring er et argument for de med kort utdanning, mens høyt utdannede bør bruke kompetanseargumentet. Studenter mangler på et vis begge argumentene: Ikke har de arbeidserfaring som monner, og vitnemålet ligger litt frem i tid. Men er det arbeidsoppgaver hvor psykologisk kompetanse er relevant, bør psykologstudenter argumentere med at de øker sin kompetanse etter hvert som studiene skrider frem. Det betyr at lønnen bør tilpasses lønnen til helsearbeidere med kortere utdanningsløp. Har man fullført tre–fire år av profesjonsstudiet (2. avdeling) bør man lønnes som en miljøterapeut.

I stillinger som testtekniker, eller hvis man jobber som psykolog etter hovedpraksis, blir kompetanseargumentet enda klarere. Da bør man sammenlikne lønnen med det psykologer tjener. En testtekniker bør kunne tjene 80 prosent av minstelønnen for psykologer, mens en studentterapeut etter endt hovedpraksis bør kunne forvente 90 prosent av minstelønnen for psykologer.

Lønnsforhandlingene i helseforetakene

I de fleste av helseforetakene fremmet Psykologforeningen krav om studentlønn i årets lønnsforhandlinger, men få fikk det inn i tekst. Men i noen helseforetak fikk likevel psykologstudenter som var registrerte medlemmer av Psykologforeningen, generelle tillegg i lønn. For å få del i dette må studentene være medlemmer av Psykologforeningen, oppgi sitt medlemskap til arbeidsgiveren, registrere arbeidssted i Psykologforeningens medlemsregister og helst ha en fast stillingsprosent.

Oppsummert, hva bør du som er student gjøre?

• Gi beskjed til arbeidsgivere om at du er medlem i Psykologforeningen
• Registrer biarbeidsforhold i medlemsregisteret til Psykologforeningen