Veiledningskontrakt virker

Alarm. Dette er en gladsak. Noe fungerer. – Jeg er overrasket over hvor lite klager vi har fått. De aller fleste, både psykologer og veiledere, er fornøyd med dette rammeverket for veiledningen. Det sier Eva Danielsen, som er spesialrådgiver i utdanningsavdelingen i Psykologforeningen. Hun og foreningens advokat Christian Zimmermann jobbet lenge med å formalisere veiledning i spesialistutdanningen i en obligatorisk og standardisert kontrakt. Det har nå gått over to år siden sentralstyret i Psykologforeningen vedtok dette, og et drøyt år siden det ble obligatorisk. Godt nytt i dag: Det virker.

Mindre konflikt

Både psykologer og veiledere har gitt klart uttrykk for at de er fornøyd med en formalisering av veiledningsforholdet.

– Mitt inntrykk er at det fører til mindre konflikt og bedre grunnlag for å ta opp ting hvis det er noe som fungerer dårlig i veiledningen. Veilederen og selve veiledningsfunksjonen har fått en tydeligere rolle i spesialistutdanningen, understreker Danielsen.

For usikkerhet, konflikter og rot rundt veiledning i spesialistutdanningen har det vært, det vedgår også Danielsen. Og frustrasjonene ga seg også utslag i meldinger på trykk i Tidsskriftet. I novemberutgaven 2010 etterlyste for eksempel en usikker psykologspesialist retningslinjer fra Psykologforeningen, vedkommende skrev at han var «usikker på min rolle som veileder». Den gang måtte Danielsen svare optimistisk og ga også litt grunnleggende opplæring og viste til vedtak som ikke var satt ut i livet. Fyll ut veiledningskontrakt, «selv om det ikke er obligatorisk før neste sommer», formante hun den gangen.

Nye tider

Før var det noen veiledere som brukte veiledningskontrakt, den laget de selv eller de snekret sammen en kontrakt etter bruksanvisningen som lå på nettsidene til Psykologforeningen, ifølge spesialrådgiveren. Det var ikke krav om at den skulle sendes inn til Psykologforeningen eller være grunnlaget for attesten. Det er Danielsens inntrykk at de aller fleste veiledningsforhold ikke var basert på kontrakt. Nå er det andre tider. Ingen kontrakt, ingen attest. Ryddigere forhold, mindre usikkerhet.

– Psykologforeningen kommer nå inn som en formell part før veiledningen starter opp, noe som gjør veiledningsforholdet mindre «privat». Hvis det oppstår en konflikt, har de noe konkret å gå ut ifra. Det er også lagt vekt på evaluering underveis i veiledningsforholdet. Det er en avklaring av forventninger, oppsummerer Danielsen.

Forutsigbar kvalitet

Tor Erik Befring er spesialrådgiver ved fagavdelingen på Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold. Han ledet et såkalt spesialistutvalg, og oppgaven var å samordne spesialistutdanningen innenfor et samlet spesialiseringsprogram. Bakgrunnen for dette var at tidligere utredende utvalg meldte om forsinkelser i spesialiseringsløpet og vekslende eller tilfeldig kvalitet på veiledning. Dette måtte de ta tak i. Og det ble gjort mot slutten av 2010.

– Vårt forslag til program ble vedtatt i direktørens ledergruppe, og omfattet blant annet kvalitetssikring av veiledning. Vi fant ikke behov for en egen avtale med veileder, psykolog og foretak, men argumenterte for at den veiledningskontrakten som Psykologforeningen hadde laget, langt på vei oppfylte de kravene vi hadde til en slik kontrakt, opplyser Befring.

Og resultatet? Erfaringen de har hatt det siste året, viser ifølge spesialrådgiveren ved Sykehuset i Vestfold at det har vært en god beslutning. Hvorfor det?

– Avtalen har bidratt til at kvaliteten på veiledningen har gått opp, og vi har sikret foretaket mer forutsigbar kvalitet på det vi betaler for, svarer Befring. Psykologene forteller at de gjennom avtalen har fått tydeligere rammer for veiledningen, med klare forventninger til dem selv og veileder. Kontrakten brukes brukes av sykehusets psykologer i spesialisering. – Jeg har bare fått gode tilbakemeldinger fra fornøyde kontraktsbrukere.