Bergen beholder opptak fra årsstudiet

Hvem skal få bli psykolog? Hvordan skal opptak til profesjonsstudiet organiseres for best mulig å ivareta samfunnsmandatet som gir psykologene selvstendig behandlingsansvar? Disse spørsmålene, som har vært heftig diskutert i Tidsskriftets spalter det siste året, var sentrale da fakultetsstyret ved Psykologisk fakultet i Bergen møttes for å avgjøre om dagens opptaksordning skulle endres, eller om årsstudiet i psykologi fortsatt skulle være grunnlaget for rekruttering til profesjonsstudiet. Avgjørelsen har dimensjoner langt ut over universitetets lokale selvstyre, mener dekana Gerd Kvale. Til møtet hadde hun derfor invitert to representanter som snakket varmt for å endre dagens opptaksregler: Tor Levin Hofgaard, president i Psykologforeningen, og Siri Gullestad, instituttleder ved Universitetet i Oslo og leder i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning. Det hjalp lite. Med 8 mot 3 stemmer vedtok fakultetsstyret den 18. august at den nåværende ordningen skal beholdes.

Bred rekruttering

– Det finnes ingen gode faglige argumenter for å endre de nåværende opptakskriteriene, sier Svein Larsen, fakultetsstyremedlem og leder for Institutt for samfunnspsykologi. Han er glad og lettet over det tydelige resultatet av avstemningen. De vitenskapelige ansatte, studentene og stipendiatene sto sammen om å avvise forslaget om en forsøksordning med opptak direkte fra videregående skole, forteller han.

Et avgjørende poeng for Larsen, er bredest mulig rekruttering til profesjonsstudiet.

– Satt på spissen: Direkte opptak fra videregående vil favorisere flinke jenter fra bedrestilte familier. Jo tidligere en selekterer, desto mer irrelevante er kriteriene. Da er det mer rettferdig å selektere etter psykologisk kunnskap slik vi gjør i dag. Dagens ordning gjør at de som ikke gjorde det veldig bra på videregående, får en ny mulighet, påpeker Larsen. Nå håper han at Tromsø og Trondheim vil følge Bergens eksempel i denne saken.

Psykologenes samfunnsoppdrag

– Du led nederlag i denne saken, Gerd Kvale?

– Dette dreier seg om mye mer. Saken har nasjonale perspektiver og er nasjonalt forankret. Avgjørelsen er først og fremst et nederlag for Nasjonalt profesjonsråd, som enstemmig ba oss om å endre opptakskriteriene, svarer Kvale. Hovedgrunnen til det, er ønsket om å utnytte fullt ut det seksårige løpet i psykologutdanningen for å utdanne en profesjon som kan møte økende utfordringer og forventninger fra samfunnet, forklarer hun.

– I dag har psykologene et selvstendig behandlingsansvar, noe som stiller større krav til kvaliteten i utdanningen enn for få år siden. Samfunnet bestiller studenter med ferdigheter som gjør dem i stand til å ta denne rollen, og det fører til at vi har mindre institusjonell frihet enn tidligere, selv i avgjørelser som tas ved den enkelte institusjon.

Så langt har ikke Universitetet i Oslo erfart at direkte opptak, der halvdelen av studentene tas opp rett fra videregående og den resterende på tilleggspoeng, gir store endringer i alder, kjønn og yrkesbakgrunn, forteller Kvale. Hun synes det er uheldig at et flertall i fakultetsstyret velger å gå i mot en nasjonal anbefaling.

Glade studenter

Studentrepresentantene er lettet over utfallet.

– I likhet med 90 prosent av profesjonsstudentene i Bergen, mener vi at nåværende inntaksordning er bedre, sier Trond Amundsen.

Selektering via Samordna opptak innebærer at man ikke kan bli psykolog uten toppkarakterer i alle fag fra videregående. Med inntak fra årsstudiet selekteres man ut fra emner som har direkte relevans for den videre psykologutdanningen.