Norsk Barnesmerteforening stiftet

Norsk Barnesmerteforening ble stiftet 25. november 2005. Psykologforeningen har bidratt til de forberedende arbeidene for foreningen, og Brith Klæboe Ramberg har representert vårt fag i gruppen som gjorde forarbeidene til stiftelsesmøtet.

Gunnar Stålsett vurderte dette møtet som så viktig at han leverte et vel forberedt og gripende foredrag om barn og smerte. Han refererte sjokkert at han fant beskrivelser av hjerteoperasjon av nyfødte barn uten bedøvelse helt fram til 1980-tallet, og andre rystende eksempler fram til 60-årene. «Jeg trodde det måtte være en skrivefeil, at det var 18-hundretallet man mente.»

Ignorering av barns smerte har vært en skamplett i nyere vestlig medisinsk historie. Mye er bedre enn bare for noen få tiår siden, men ikke godt nok. Fremdeles blir stille barn tolket som barn uten smerte, mens tausheten deres kan bety at barnet lider store plager. Fremdeles får barn for dårlig smertelindring forut for plagsomme prosedyrer, fordi forberedelsene krever ekstra tid.

Vi vet forholdsvis mye om hvordan smerte kan lindres – det er ofte bedre praksis som mangler. Hvordan implementere bedre kartleggingsrutiner på somatiske barneposter? Hvordan involvere foreldre på en god måte? Hvordan kan man sikre bruk av såkalte ikke-medikamentelle metoder?

På stiftelsesmøtet var det 5–6 psykologer til stede. Fint at disse var her, synd at vi ikke var flere. Vi gratulerer Barnesmerteforeningen med et flott stiftelses- og fagmøte.

I januar 2005 ble en annen forening stiftet – Norsk Smerteforening. Også dette er en tverrfaglig organisasjon, med psykologer blant medlemmene og i styret. Foreningen hadde et sterkt psykologisk innslag på stiftelsesmøtet, og det blir et sterkt psykologisk innslag på foreningens fagmøte 20.–21. januar 2006. For mer informasjon – se www.norsksmerteforening.no.

Begge foreningene ønsker psykologer velkommen. Vi har mye å bidra med. Det er grunnleggende viten og allment akseptert at smerte må forstås som et bio-psyko-sosialt fenomen, og at sammensatte smertetilstander krever tverrfaglig innsats. Dette er et område der det er behov for oss, og der det spørres etter oss. Også andre faggrupper ønsker å trekke inn psykologiske og sosiale forhold i sine bidrag – kanskje spesielt sykepleiere, men også leger og fysioterapeuter. Det er viktig at vi bruker denne muligheten til å delta som en aktiv og likeverdig part, med vår faglige tyngde.

For å komme videre er vi avhengig av innsats fra flere hold. Vi trenger:

1. en psykologforening som prioriterer helsepsykologi, og som støtter psykologer som fatter interesse for feltet,

2. psykologer som er villige til og lystne på å jobbe med somatikk og eventuelt smerte,

3. helseforetak som er villige til å opprette stillinger for oss.

For 20 år siden var det kun én psykolog ansatt innen smertefeltet. I år er tallet kanskje tidoblet. Fremdeles er vi for få.