Fylkesavdeling med ny arbeidsmodell

Som nyvalgt leder i Akershusavdelingen satte Struijk opp ett hovedmål: Økt aktivitet, engasjement og kontakt mellom medlemmene lokalt. Som så mange lokalavdelinger strevde Akershusavdelingen med dårlig oppslutning om medlemsmøtene og vanskeligheter med å rekruttere nye styremedlemmer. – Vi visste at det fantes mye engasjement blant psykologene i området vårt, men folk kviet seg for å ta på seg ansvar, sier Struijk. – Jeg tenkte at hvis vi skal rekruttere til styreverv, så må vervene være fristende, og arbeidsbyrden overkommelig. Levende og engasjerende samtale og debatt var også en målsetting. For meg var det en skremmende tanke at psykologene helt skulle oppgi å treffes for å snakke fag og fagpolitikk. Det var nødvendig å finne helt nye løsninger.

Støtte lokal aktivitet

Geografisk er Akershus splittet, og det kan være vanskelig for medlemmer å føle tilhørighet i forhold til fylket. – Det var betegnende at Oslo ble møtested for Akershusmedlemmene, sier fylkeslederen. – Vi i styret tenkte det ville være lettere å utvikle lokal tilknytning til de tre regionene Asker og Bærum, Follo og Romerike, og vi ønsket å støtte opp om gode initiativ og engasjement ute på arbeidsplassene.

Som eksempel nevner Struijk psykologgruppen ved Asker og Bærum helseforetak, som planlegger møter med felles temaer. – Vi kan gå inn med støtte til denne aktiviteten, både økonomisk og administrativt. Gjennom at møtene annonseres på nettsidene våre, kan andre psykologer i området inviteres. Møtene behøver ikke å være knyttet til arbeidsstedet, men kan holdes i Psykologforeningens regi. Vi vet at det finnes levende psykologmiljøer i regionen vår som styret ikke har kontakt med. Nå tilbyr vi støtte til disse miljøene.

Et columbi egg

Den nye ordningen betyr at mange av styremøtene nedlegges, og at deler av styrehonorarene legges i potten for medlemsaktivitet. Styremedlemmene vil i hovedsak operere i sitt eget lokalmiljø. De skal invitere til medlemsmøter i tett samarbeid med de lokale psykologmiljøene. En bieffekt av dette kan bli at det blir enklere å gjennomføre også mer sosiale treff, tror Struijk. – Tidligere måtte en bruke mye reisetid for å komme på medlemsmøter. Nå vil møtene legges i lokalmiljøet, og jeg tror det vil åpne for hyppigere møter, enten de er faglige eller sosiale. Også mer upretensiøse sammenkomster er viktige, påpeker han. – Det å bygge opp et lokalt nettverk psykologene imellom er helt sentralt for oss i Akershusavdelingen.

Lokalavdelingslederen håper den nye arbeidsmåten vil være et columbi egg, både ved å øke aktivitet og engasjement blant medlemmene i Akershus, og å gjøre arbeidet som styremedlem mindre byrdefullt. – Faktisk har vi allerede erfart at det kan bli lettere å rekruttere styremedlemmer. Flere av de nye i styret sa at muligheten for å utføre styrevervet lokalt var avgjørende for at de tok på seg vervet.

Struijk mener at lokalavdelingens nye organisering også kan føre til bedre kontakt mellom lokalavdelingen og foreningen sentralt. – Gjennom at styrets kontakt med medlemmene bedres, blir det lettere for oss å bringe engasjementet videre til leder og sentralstyre, understreker han.

Når det gjelder kontakt medlemmene imellom, vil den nå nesten utelukkende skje gjennom lokalavdelingens hjemmeside og via e-post. – På hjemmesiden vil vi legge ut informasjon om aktiviteter i avdelingen, og medlemmene vil kunne publisere synspunkter og innlegg der.

Skrekkscenario

– Hva er bakgrunnen for ditt sterke engasjement i å styrke fylkesavdelingen?

– For et par år siden deltok jeg på en av Psykologforeningens lederkonferanser. Vi diskuterte hva som var viktigst med lokalavdelingene. For meg ble det tydelig at aktive og sterke lokalavdelinger er helt nødvendig for at Psykologforeningen ikke skal bli et alt for sentralt organ med manglende kontakt med medlemmene. Men ikke minst har medlemmene stor nytte av god kontakt seg i mellom, for eksempel når det gjelder psykologfaglige spørsmål som engasjerer hver enkelt av oss, sier Struijk.

– Mange psykologarbeidsplasser, særlig innen offentlig helsesektor har vært gjenstand for stor omorganisering de siste årene. Vi blir satt til å innfri såkalte produksjonskrav, og møtestruktur og faglige beslutningslinjer er ofte blitt endret, eller er under press med tanke på mulig effektivisering. Det er ingen selvfølge at den psykologfaglige kompetansen som vi forvalter på våre arbeidsplasser får den tydelige plass den fortjener. Et eksempel til ettertanke er at Asker og Bærum helseforetak i dag ikke har noen sjefpsykolog i sin organisasjon. Mitt skrekkscenario er at vi med vår verdifulle fagkompetanse blir sittende tilbaketrukket under hardt arbeidspress på hvert vårt kontor.