Du er her

Tidsskriftets uttrykksfulle ansikt

– Det gjelder å være åpen for alle ideer og innfall, og ikke legge begrensninger på meg selv. Som dere psykologer, sier Kristin Berg Johnsen, designer av Tidsskriftets forsider.

Publisert
1. juni 2005

– Som å delta i en feelgood-movie, sa Torkil Berge da Tidsskriftet ble tildelt Fagpressens forsidepris. Fra venstre: Nina Strand, Bjørnar Olsen, An-Magritt Aanonsen, Unni Sandland, Kristin Berg Johnsen og Torkil Berge.

Foto: Berit Nyman.

Hver måned mottar bokdesigner Kristin Berg Johnsen en fagartikkel fra Tidsskriftet. Det er førsteartikkelen til kommende nummer, utgangspunktet for hennes forsideillustrasjon. Hun får også stikkordene som skal stå på forsiden, basert på temaet i artikkelen. Når hun setter seg ned for å lage forsiden, vet hun at artikkelen og de få stikkordene er hennes eneste begrensning; redaksjonen kommer ikke med ønsker eller tilleggskrav. Friheten i forhold til uttrykksform, vinkling og virkemidler er noe av det Berg Johnsen verdsetter mest i samarbeid med Tidsskriftet.

Frigjørende utforsking

– Det er utrolig deilig å jobbe med så få begrensninger. Det virker frigjørende å slippe tidlige føringer, og arbeidet med forsidene er faktisk blitt en slags forskningsarena for meg, sier hun. – Utformingen av forsidene gir meg muligheter for å utvide mitt repertoar, eksperimentere med nye uttrykk og teknikker, og utfordre meg selv.

Kristin Berg Johnsen.

Foto: Berit Nyman.

– Kan du beskrive arbeidsprosessen fram mot den enkelte forsiden?

– Jeg må innrømme at det ikke er alt jeg skjønner i fagartiklene, men jeg prøver å finne en kjerne, en essens som kan fungere som utgangspunkt. Når jeg setter meg ved mac’en har jeg ingen bestemt plan og lager ingen skisse, men unngår å sensurere meg selv. Jeg fabulerer og prøver meg frem på skjermen ved å sette inn elementer, flytte og bytte. Ofte tar jeg fatt i en grunnstemning, som gir assosiasjoner til bestemte farger og som slår an en tone. Slik var det med forsiden på juninummeret, der temaet er å miste en pasient i selvmord. Jeg tok utgangspunkt i sort og grått, og lette etter elementer som kunne understøtte grunntonen.

Moderne Askeladd

Forsideillustrasjonene er ofte svært sammensatte, og innholder bilder, tegninger og mer abstrakte figurer og elementer. Johnsen er konstant på jobb, i den forstand at hun kontinuerlig er på utkikk etter mulige ingredienser til nye illustrasjoner. Som en moderne Askeladd plukker hun ofte med seg tilsynelatende unnselige gjenstander, bøker og blader, eller hun tar bilder av motiver få andre ville bry seg om: – Jeg var to uker i Spania på ferie, og kom tilbake med 8000 bilder til bildebanken min. Jeg hadde tatt bilder av mur, strukturer i tre og brostein, og ting som lå på gata. Dette er materiale som jeg tar frem når jeg jobber. Da sitter jeg med bilder fra gamle bøker, med innpakningspapir eller tapetbiter, med ting jeg har tegnet, eller bilder jeg har tatt.

– Jeg prøver å ikke bli for konkret i uttrykket når jeg lager illustrasjonene til Tidsskriftet, sier hun. – Dette er relativt abstrakte temaer visuelt sett, hvor for konkrete løsninger kan virke banale eller støtende. Leserne får jo ledetråder gjennom at temaet er opplyst på forsiden. Det at Tidsskriftet står som avsender, gir også tolkningene en retning. Men det er klart, jeg kan være usikker på om andre ser det jeg ser i illustrasjonene!

Meningsfullt oppdrag

– Hva betyr forsideprisen for deg?

– Det er hyggelig å få en samlet respons på arbeidet jeg har gjort, fra en helt utenforstående part. Prisen er jo også en bekreftelse for dere i redaksjonen at valget dere tok har båret frukter. Når det er sagt, tar jeg nok denne typen konkurranser med en klype salt. Det som betyr mye for meg, er å jobbe med et innhold jeg kan identifisere meg med. En professor jeg hadde på Kunst- og Håndverksskolen minte oss på at grafisk design er et viktig våpen, som brukt feil kan gjøre mye skade. Disse ordene er blitt retningsgivende for meg når jeg velger hvilke oppdrag jeg skal engasjere meg i. Temaene i Tidsskriftet er vesentlige og interessante, og arbeidet med forsidene føles meningsfullt og viktig.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 6, 2005, side

Kommenter denne artikkelen