Reidar Hjermann blir barneombud

Det nye barneombudet er 35 år og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Siden 1998 har han vært privatpraktiserende psykolog, og arbeider i tillegg ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Vestfold i Tønsberg. Siden studietiden har han vært engasjert i arbeid med barn og unge med krigsopplevelser. Hovedoppgaven hans dreide seg om rehabilitering av krigsskadde barn i Mosambik. Hjermann har vært tilknyttet Fossnes og Tanum flyktningmottak, og står bak en veiledningstjeneste for forebyggende tiltak for barnefamilier i asylmottak. Han har jobbet mye sammen med Magne Raundalen i gruppeterapi med flyktninger, og driver med foredrag og informasjonsarbeid overfor lærere og høyskolestudenter.

Hjermann har flere tillitsverv, blant annet i Redd Barnas referansegruppe, og i referansegruppen hos fylkesmannen i Vestfold for utvikling av helsetilbud til flyktninger og asylsøkere. Ikke minst er han medlem i NPFs menneskerettighetsutvalg. – I menneskerettsutvalget har jeg engasjert meg spesielt i barns rettigheter, sier han. – Stillingen som barneombud gir meg helt nye muligheter til gjennomslagskraft.

Egner meg dårlig til å se urett

– Jeg har lenge hatt lyst på en sentralt plassert stilling, sier psykologen. – Jeg egner meg dårlig til å se urett i samfunnet uten å kunne gjøre noe, og er glad for denne muligheten til å kunne påvirke. Endelig vil folk lytte til det jeg sier! Nå kan jeg være med å legge premisser. Jeg synes det er riktig å ha en psykolog i denne stillingen. Jeg er med i Institutt for Aktiv Psykoterapi, og er inspirert av den faglige tilnærmingen i dette miljøet. IAP er et faglig fellesskap jeg har hatt mye glede av, og jeg gjennomførte i sin tid spesialistprogrammet deres. I dette miljøet finner du nysgjerrige og livsglade psykologer med en pragmatisk tilnærming til psykologien. Psykologene i IAP er opptatt av praktisk, anvendbar psykologi uten at de snubler og sitter fast i et vilniss av psykologiske fagteorier. Praktisk psykologi vil være et viktig arbeidsverktøy for meg.

– Hva er du spesielt opptatt av?

– Hittil har det særlig vært asylsøkerbarn og enslige, mindreårige flyktninger. Disse gruppene har for dårlig vern i Norge i dag. De burde hatt samme vern av loven som norske barn, for eksempel når det gjelder barnevernet. Asylsøkerbarn kommer inn under helt andre oppfølgingssystemer, og blir ikke i like stor grad fulgt opp av barnevernet. Jeg vil gjerne være asylsøkerbarnas barneombud, poengterer Hjermann.

Han understreker likevel at han er alle barns og alle ungdommers barneombud: – Jeg vil være en lyttepost og talsmann for alle, også de små gruppene, som barn av rusmisbrukere eller psykisk syke, barn med psykiske plager og lidelser, og barn med alvorlige sykdommer, sier han. – Jeg er opptatt av å få legitimitet i ungdomsbefolkningen. Kommersialisering av barndom og ungdom har vært en sentral sak for det nåværende barneombudet. Jeg ønsker å videreføre arbeidet som har vært gjort der, både i forhold til barna og når det gjelder bevisstgjøring av foreldrene.

Kamp mot barneporno på e-post

Barnepornografi på e-post er en viktig kampsak for det påtroppende barneombudet: – Uønsket e-post, såkalt spam, med pornografi og spesielt barnepornografi blir i dag pådyttet barn som deltar på Internett. Mange barn får sin egen e-postadresse i 7–8-årsalderen. De risikerer å få mengder med spam. Mye er harmløst, men mange opplever å motta ulovlig e-post med grovt pornografisk innhold. Dette kan være

barnas første møte med det de tror er andres seksualitet, og gi dem feilaktige forestillinger om hva seksualitet er. Slik e-post kan virke både skremmende og krenkende på barna. I fjor skrev menneskerettighetsutvalget i NPF et brev til samferdselsdepartementet, der vi fremmet et lovforslag som ledd i å hindre at krenkende og ulovlig e-post finner veien til norske mottakere. Markedsføringsloven forbyr utsendelse av slik e-post. Vi foreslo at norske e-postformidlere må pålegges å filtrere all e-post som passerer gjennom deres servere.

En katalysator for fagmiljøene

– I hvilken grad vil du få gjennomslagskraft?

–Jeg håper og tror jeg kan bruke fagmiljøer med kunnskaper om barn og unge som ledd i å utforme en politikk til beste for barnebefolkningen. Slik jeg ser det, kan barneombudet være en katalysator i denne sammenhengen, sier det nye barneombudet.

– Et bevisst forhold til media vil og-så være sentralt, fortsetter han. – En utfordring i denne sammenhengen er at en stor andel nordmenn ikke konsumerer norske medier. De leser ofte aviser fra sine opprinnelige hjemland. For å nå frem til disse gruppene kan det være nødvendig å knytte til seg lederskikkelser i innvandrermiljøer, og i fagmiljøer rundt dem. Interesseorganisasjoner kan også være et viktig kontaktledd. Jeg ønsker å opprettholde barneombudet som en ruvende skikkelse i folks bevissthet, sier Reidar Hjermann.