Du er her

Leif Johan Braaten 1928–2018

LEIF JOHAN BRAATEN døde 18. mai, 90 år gammel. Han var en av pionerne i den nye profesjonelle psykologien som vokste frem i Norge etter den andre verdenskrig.

Leif tok cand.psychol.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1952, og doktorgraden i 1958 ved University of Chicago hos Carl Rogers, den verdenskjente pioneren i klientsentrert behandling og humanistisk psykologi. Leif representerte og arbeidet innenfor denne retningen hele livet. Han var først ansatt ved Cornell University i USA, men vendte tilbake til Norge i 1964. Først ble han universitetslektor, og siden dosent ved Psykologisk institutt i Oslo. Fra 1970 til 1998 var han professor samme sted. Som pensjonist fortsatte han å arbeide ved Institutt for Funksjonell Psykoterapi helt til han var 89 år.

Leif publiserte flere bøker, blant annet Klient-sentrert rådgivning og terapi. En systematisk innføring i Carl Rogers’ psykologi i 1967, og Psykoterapeutisk læring i grupper: en opplevelsesorientert undervisning i 1974, samt mange forskningsrapporter om resultatene av gruppeterapi.

Han var i mange år aktivt medlem av American Group Psychotherapy Association, der han også ble utnevnt til Fellow. Ved slutten av sin karriere skrev han en sammenfatning av sitt faglige syn med tittelen «My Credo as a Person-Centered Psychotherapist», publisert i The Person-Centered Journal i 2011. Jeg tror at de fleste praktiserende psykologer, uansett teoretisk bakgrunn, vil finne innholdet både stimulerende, provoserende og tankevekkende.

Leifs praksis omfattet individual- og gruppeterapi både med studenter, ektepar og par, og konsultasjonsgrupper med næringslivsledere. Han var alltid opptatt av relasjonen med klientene, og engasjerte og eksponerte seg i møtene med dem med hele sin person. For Leif handlet psykologi i liten grad om hjerneforskning og statistiske analyser, men om samspillet mellom personer og deres selvutvikling på livets arena. Han var alltid entusiastisk, og hadde stor evne til å lytte til andre.

Hans pågangsmot bar ham gjennom de siste årene med mye sykdom. Et markant uttrykk for hans holdning var at han presterte å gå rundt Sognsvann med rullator. Han sto på, og bevarte sin sans for humor. Jeg tror alle vi som kjente ham, opplevde Leif som et fargerikt, levende og interessert medmenneske. En å bli glad i.

Jan Smedslund

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 7, 2018, side 630

Kommenter denne artikkelen