Audun Abildsnes 1963-2023

Vår gode kollega og nære venn Audun Abildsnes døde 10. oktober kort tid etter at han fylte 60 år. I nesten to år sleit Audun med en alvorlig kreftsykdom. Det ble mange og slitsomme behandlinger og sykehusopphold. Den siste tiden fikk han heldigvis være hjemme med familien, noe han satte enormt pris på. Vi holdt kontakten gjennom sykdomsårene, og vennskapet ble både nærere og sterkere. Audun var åpen, ærlig og modig gjennom disse strevsomme årene. Han stoppet ikke å kommunisere før de siste par dagene.

Audun var født og oppvokst i Kristiansand. Han studerte i Bergen, hvor han ble ferdig psykolog i 1988. Der traff han også Gro, og i 1990 flyttet de til Davik, Gros lille og vakre hjembygd ytterst i Nordfjorden. Ved siden av Auduns psykologpraksis hadde de villsauer. De to fikk seks barn og per i dag er det også seks barnebarn. Audun var stolt og opptatt av sin store og flotte familie.

Som kollega var Audun kunnskapsrik, oppdatert og raus. Han delte alltid av sin kompetanse. Hadde vi spørsmål som vi ønsket å diskutere, tok han telefonen når vi ringte, enten det var søndag eller mandag. Eneste unntak var hvis han var ute og fisket. Når vi nå med sorg leser igjennom sms-delen av kontakten vår med Audun, ser vi at han hele veien var opptatt av psykologfaglige problemstillinger og kommenterte på diskusjoner som gikk i mediene.

Som barnefaglig sakkyndig var Audun etterspurt. I domstolen ble han karakterisert som faglig sterk, prinsippfast, interessert og med et stort hjerte. Han var dyktig og uredd.

Audun begynte sin karriere i Nordfjord på Voksenpsykiatrisk poliklinikk på Nordfjordeid. Vi som fikk gleden av å samarbeide med Audun erfarte han som en kollega med et sterkt faglig driv. Audun ville det aldri halvveis, han stilte krav til sine omgivelser, slik han også gjorde til seg selv.

Etter godkjenning som spesialist i voksenpsykologi startet han opp egen praksis som avtalespesialist, først i Svelgen og fra 2000 i kontorfellesskap med Hans Georg midt i Nordfjordeid sentrum. Her drev han sin kliniske praksis fram til sykdommen rammet høsten 2021. Hver morgen på kontoret startet med kaffe og en god prat før pasientene kom på løpende bånd. Audun hadde en smittende høy arbeidskapasitet. Vi jobbet mye, men hadde alltid tid til korte utvekslinger av tanker og refleksjoner mellom pasientene. Audun var en dyktig diagnostiker og kliniker som var godt likt av sine pasienter.

Som venn var Audun ærlig, rett fram og til å stole på. Han var særdeles lite selvopptatt. Selv når han var så syk som han var, brydde han seg om hvordan vi andre hadde det. Vi har opp gjennom årene hatt mange trivelige møter der vi kunne spise, drikke og diskutere fag, politikk og alt mulig annet uten å skulle på jobb dagen etter. 

På sangheftet i begravelsen hadde Audun selv skrevet et etterord. Etter tillatelse fra Gro vil vi sitere det første avsnittet:

Når dette leses, er jeg ikke her lenger.

Jeg er ikke her lenger, men jeg fins likevel.

For du har ennå minner om meg, om hvem jeg var,

og om det livet jeg levde.

Derfor fins jeg fortsatt, selv om jeg ikke er her fortsatt.

Vi savner vår gode venn og vil bære med oss alle de gode minnene om Audun i våre levetider.

Hans Georg Kayser, Svein Kristiansen og Thor Aage Egeland