Katrin Koch (1953–2022)

Katrin Koch ble født i Berlin i 1953. Hun kom til Norge 13 år gammel med sin mor, som arbeidet ved Goethe-instituttet i Oslo. Da hun var 16 år gammel, valgte hun å bli igjen i Norge da moren flyttet til Toronto.

Katrin var som person uavhengig, modig, med glede over å mestre, målrettet, løsningsorientert og med utpreget evne til analytisk og helhetlig tenkning.

Katrin ble cand.psychol. ved UiO i 1981. Hun skrev hovedoppgave om fosterbarn, og var i hele sin yrkeskarriere, i ulike posisjoner og roller, opptatt av å ivareta barn i barnevernet og barn i familier med foreldrekonflikter, og av at psykologisk kunnskap om barns behov skulle styre arbeidet på alle nivåer. Hun samarbeidet fortløpende med andre yrkesgrupper i ulike forvaltningsorgan og departement. Hun drev også en del forsknings- og utviklingsarbeid. Hun skrev godt og lett, blant annet to anerkjente fagbøker i samarbeid med kollegaer.

Katrin brant for en profesjonalisering av psykologers rolle i sakkyndigfeltet, og oppnådde posisjoner der hun fikk mulighet til å påvirke hvordan dette kunne skje. Hun var leder for Forum for sakkyndige psykologer i to perioder (1992–97 og 2012–16), og pådriver for opprettelsen av og koordinator for Barne- og likestillingsdepartementets / Psykologforeningens treårige utdanningsprogram for sakkyndige psykologer (1997–2008). Hun var også en dyktig underviser og en god veileder som på sin rolige måte kunne gjøre selv de mest uoverkommelige utfordringene håndterbare.

Fra 2000–2016 var hun en del av Psykologfellesskapet, som ble etablert i 1995 av psykologer som også spilte en viktig rolle og hadde spesiell kompetanse i fagfeltet og sakkyndigarbeidet. I mange år arrangerte fellesskapet både faglige temakvelder og studieturer til utlandet.

Hun var leder for Barnesakkyndig kommisjon fra 2016 og fram til hun døde. Her ble hennes handlekraft og arbeidskapasitet godt synlig, og hun hadde mange visjoner om videreutvikling av arbeidet som hun dessverre ikke fikk realisert.

Katrin kjøpte etter hvert en leilighet i barndomsbyen Berlin. Denne ga ro til å skrive, og mulighet til å møte tyske kolleger i domstoler og ved universiteter. Hun tok gjerne med seg kolleger og venner dit.

Katrin var en lojal, kunnskapsrik, klok og spennende fagperson/kollega og venn. Hun vil bli dypt savnet.

Vår dypeste medfølelse går til barna, lille Elise på 4, samt til Bernd, hennes nære venn gjennom 16 år.

Elisabeth Backe-Hansen

Olof Götestam

Ragnhild Galtung Hodnekvam og Monica Sarfi