Du er her

Nektes redusert stilling

Publisert
5. juli 2013

Jeg er snart ferdig med lønnet foreldrepermisjon, og ønsker ikke å komme tilbake til 100 prosent stilling. Jeg har søkt om redusert stilling i et år, men arbeidsgiveren min har avslått med den begrunnelse at de ikke vil klare å skaffe vikar for meg. Har arbeidsgiveren rett til å avslå søknaden?

Spørrende psykolog

Det følger av arbeidsmiljøloven § 10–2 at «arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten». I ditt tilfelle er det alternativet knyttet til «velferdsgrunner» som er aktuelt. Det er antatt at omsorg for barn under 10 år er omfattet av dette begrepet.

I utgangspunktet har du som arbeidstaker altså krav på redusert arbeidstid ved omsorg for barn. Hva som skal til for å ha rett til redusert arbeidstid må vurderes konkret, men formuleringen «vektige velferdsgrunner» innebærer at det må foreligge et kvalifisert behov hos arbeidstakeren. Det er imidlertid et vilkår at den reduserte arbeidstiden ikke medfører «vesentlig ulempe» for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren må begrunne hvorfor han eller hun mener at de ikke kan innvilge deg redusert arbeidstid. Ulempene må være forholdsvis betydelige for at du skal kunne nektes rett til redusert arbeidstid, og må bero på en konkret vurdering. De må kunne underbygge at det ikke er mulig å skaffe vikar for deg i den delen av stillingen som du ønsker har permisjon fra.

Hvis du ønsker å påklage din arbeidsgivers avslag på redusert arbeidstid, kan du bringe tvisten inn for tvisteløsningsnemnda, jf. aml § 10–13. Merk at fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er 4 uker etter at arbeidsgiveren avslo kravet om redusert arbeidstid. Det er ikke mulig å bringe saken inn for det alminnelige domstolsapparatet før saken har vært oppe i tvisteløsningsnemnda.

E.E.E.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 7, 2013, side

Kommenter denne artikkelen