Kommunepsykolog for hvem?

Før kommunevalget i 2015 skrev vi på lederplass at det er i kommunene vi vil se mye av tjenesteutviklingen innenfor psykisk helse og rusfeltet de kommende årene. Med den nylige lovfestingen av psykologer i norske kommuner handler dette ikke minst om hvilke tjenester psykologer skal levere til befolkningen. Det er en utvikling det er verdt å følge med på og engasjere seg i. Som styreleder i Mental Helse, Kristian Kise Haugland, spør i denne utgaven (se side 655): Hva skal vi bruke kommunepsykologene til? Og er psykologer løsningen?

En av de som er skeptiske til om psykologer er løsningen, er professor emeritus i helsepsykologi Arne Holte (se side 622). – Norske psykologer har ikke den kompetansen som skal til for å gjøre jobben politikerne forutsetter at de kan, sier han og legger til: – De er kliniske psykologer, som ikke har kompetanse til å gjøre jobben som helseministeren fremtidsrettet legger opp til.

Verken instituttlederen ved Psykologisk institutt i Oslo eller i Tromsø deler Holtes bekymring: De mener tvert om at profesjonsutdannelsen gjør en godt rustet til å løse oppgavene man møter som kommunepsykolog.

Andre spør om den kommunale tjenesteutviklingen er riktig for alle. PPT-psykologene Trine Hanakam, Linn Håvik og Åsne Aartun-Bonarjee sier at et konkret problem er at mange ungdommer i videregående skole ikke oppholder seg i sin hjemkommune på dagtid (se side 660). Da bør organiseringen av tilbudet heller knyttes til skolen, som er den arenaen der de unge oppholder seg mest. Tilsvarende jobber mange voksne i andre kommuner enn der de bor. En modell som i Portugal kan gi den nødvendige fleksibiliteten: Der kan rusmisbrukere velge om de skal ha hjelp der de bor, eller der de arbeider.

Psykologen er ikke løsningen på kommunenes utfordringer innenfor psykisk helse og rusarbeid, skriver NAPHAs Ellen Hoxmark i heftet «Psykolog i kommunen», og fortsetter: Men psykologen gjør kommunen bedre rustet til å løse de oppgavene den er pålagt. Hvordan psykologens kompetanse tas i bruk, vil imidlertid avhenge av lokale forhold og behov.

Vi trenger derfor fortsatt å høre mer om hvordan kommunene – nå med et økende antall psykologer om bord – løser sine oppgaver innenfor psykisk helse og rus, og hvordan psykologene bidrar på det kommunale nivået som faktisk skal tilby mange av disse tjenestene fremover.