Du er her
Behandlingshverdag
Møtet med det offentliges styringsbehov engasjerer langt utover våre spalter. «Helsetjenesteaksjonen» ble stiftet i 2013 av – for å bruke deres egen beskrivelse – helsearbeidere, pasienter og pårørende som ikke lenger finner seg i administrativ overstyring fra et viltvoksende byråkrati. Og den 18. november i fjor publiserte Werner Nebelung kronikken «Du har rett Høie: Jeg arbeider ikke nok» på nyemeninger.no. I løpet av en uke fikk den rundt 25 000 sidehenvisninger på Dagsavisens nettsider. Og da vi rundt nyttår delte linker til våre gamle saker om psykologer i skvis på Facebook, var kommentaren: «Like aktuelt».
Det er altså all mulig grunn til fortsatt å spørre om hvordan det egentlig står til i behandlingshverdagen. Og spørsmålet handler, som vi ser, om mer enn psykologers faglige autonomi og arbeidspress. Det handler om hvilke arbeidsoppgaver som utløser ressurser og midler, det forteller om et engasjement for klienters ve og vel, og det handler om hva god behandling er sett opp mot prioriteringer og kvalitetssikring.
Beskrivelsene over og tilbakemeldinger vi har fått, tyder på at mye er som før. Samtidig er det også et behov for å gå nærmere inn i sakene, være mer konkret. Hvilke problemer finner vi i en psykologs hverdag? Hva kjennetegner en god jobb? Hva er tidstyvene? Hvor er problemene, og hvor er løsningene?
I året som kommer, ønsker vi flere saker om behandlingshverdagen. Da trenger vi også innspill fra leserne. Som et oppspark arrangerer vi den 19. mars, sammen med Psykologforeningens Osloavdeling, et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo om profesjonsautonomi og styringsregler i helseforetakene. Ønsker du å være med på å sette dagsorden i forkant av debatten, tar vi gjerne imot innlegg – helst innen 14. februar. Vi lover å ta innspill og innlegg med oss i de redaksjonelle prioriteringene fremover.
Kommenter denne artikkelen