Du er her

Fortsatt ingen vinnersak

Publisert
5. juni 2013

Å løfte psykologien og psykisk helse inn i det offentlige ordskiftet er viktig for Psykologtidsskriftet. Vi noterte oss derfor en aldri så liten seier da Høyres Bent Høie i desemberutgaven lovet å gjøre psykisk helse til en vinnersak i valgkampen. Men et søk i medieovervåkningstjenesten Retriever gir knapt ett treff på hans navn i kombinasjon med psykisk helse. Betegnende nok var psykisk helse ikke engang nevnt da Dagsavisen spurte ham om Høyres viktigste valgkampsaker (3. mai). Heller ikke helseministerens navn gir særlig mange treff når det kombineres med psykisk helse, og langt de fleste av dem handler om generelle forebyggende tiltak og ønsket om å flytte tjenestene ut i kommunene.

Det er ikke i nyhetsbildet eller på debattsidene vi leser om psykisk helse, men i helgebilagene

En mulig forklaring er at norsk presse ikke bryr seg om psykisk helse på et politisk nivå; altså at politikerne ikke kommer til orde om et tema som opptar dem. I pressen handler psykisk helse om å gi psykiske lidelser et ansikt eller om selvhjelp, sex og samliv. Men sjelden som en del av helsepolitikken, av familiepolitikken, av arbeidspolitikken, av skolepolitikken. Heller ikke når partienes politikk presenteres, nevnes psykisk helse. Selv om det eksplisitt er viet plass i Høyres program. I Arbeiderpartiets program. I Venstres program. I Kristelig Folkepartis program. I Senterpartiets program. Det er altså ikke i nyhetsbildet eller på debattsidene vi leser om psykisk helse, men i helgebilagene. Og da slipper politikerne unna de kritiske spørsmålene om deres psykiske helsepolitikk.

Det er likevel for lett å rette fingeren mot politikere og journalister alene. Heller ikke psykologstanden har så langt gjort noen imponerende innsats for å sette psykisk helse på dagsordenen i valgkampen. I Retriever får du null treff hvis du søker på kombinasjonen «psykolog» og «valgkamp» fra nyttårsskiftet og frem til i dag. Null! Det samme antall aktuelle treff du får hvis du søker på begrepene «politikk» og «psykolog».

Psykologi og psykisk helse er imidlertid svært viktig for samfunnsdebatten. Noe professor dr.psychol. Arnstein Mykletun tydeliggjør i Aftenposten 16. mai. Her forteller han at mer enn halvparten av unge mellom 18 og 40 år blir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser, og at mange av disse ville blitt friskere hvis de ble i jobb. Eller vi ser det i denne månedens temasak om unge uføretrygdede: «Hver tredje elev dropper ut av videregående skole. Psykisk helse har mye å gjøre med det. Bør vi snakke høyere om det?» (side 568). Psykologisk kunnskap har altså stor samfunnsmessig betydning.

Som psykologer vet vi hvorfor psykisk helse er en vinnersak, ikke bare i valgkampen, men for samfunnet. Psykologer er den viktigste faglige premissleverandøren på feltet psykisk helse. Det gir et ansvar for å bringe premissene til torgs.

bjornar@psykologtidsskriftet.no

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 50, nummer 6, 2013, side 537

Kommenter denne artikkelen