Ingenting å skrive hjem om?

Årets landsmøte ble beskrevet som kjedelig og tannløst, og enkeltvedtak ble omtalt som bombastiske selvfølgeligheter. Når så saken om medlemskap for psykologimastere ble trukket, burde det ikke være all verden å skrive hjem om. Men noen føringer ble lagt.

Lokal deltakelse Flere av delegatene påberopte seg å snakke på vegne av grasrota. Hvorvidt dette var tilfellet, er mer enn uklart. Men når sentralstyret trakk medlemskapssaken, har de nok ikke loddet stemningen blant medlemmer og lokalforeninger godt nok. Merkelig nok, siden delegatene alle som en ga den politiske ledelsen uforbeholden ros for den demokratiseringsprosessen foreningen har gjennomført. Ledelsen har reist landet rundt og gitt medlemmene mulighet til å følge med og få innflytelse på foreningens politikk – helt i tråd med hva presidenten i sin tid stilte til valg på. Likevel, kanskje har informasjonen i for stor grad gått fra sentralt til lokalt hold? Dette handler ikke bare om å gi lokalavdelingene ressurser til å gjøre jobben sin, men også om at de tar ansvar for å forberede gode saker til landsmøtene. Og bedre forberedte saker gir gjerne mer engasjement.

Samfunnsengasjement «Når skal vi begynne å snakke om det som virkelig betyr noe? Samfunnet, psykologien og de menneskene som vi er til for?» blogget Birgit Valle etter landsmøtet. Men det fantes saker som pekte ut av standen og inn i samfunnet. Som når Nora Sveaass blir æresmedlem for sitt arbeid for menneskerettigheter. Eller når Sør-Trøndelags forslag om å tydeliggjøre menneskerettighetsperspektivet i prinsipprogrammet enstemmig vedtas. Alt mens presidenten blogger om psykologi og klimakrise, og Sveaass minner psykologene om deres ansvar for å sikre menneskerettighetene – også til de som er underlagt tvunget psykisk helsevern. En betimelig påminnelse ti år etter at psykologer fikk vedtakskompetanse. Så samfunnsengasjement finnes der; det bare virket ikke slik på et landsmøte hvor standen var seg selv nok.

Forskningspolitikk Det ble også vedtatt at Psykologforeningen skal ta en aktiv rolle som premissleverandør for psykologifaget. Hvordan dette skal skje i praksis, er langt fra klart. Men vedtaket betyr at Psykologforeningen må utvikle en forskningspolitikk, og det er mer enn på tide. Og med en tydelig forskningspolitikk vil kanskje forskerne se Psykologforeningen som en viktig arena for seg, noe som vil styrke både foreningen, faget og standen.

Så var det kanskje noe å skrive hjem om allikevel.

redaksjonen@psykologforeningen.no