Du er her

De utstøtte

Illustrasjon: Hilde Thomsen

Vi må hjelpe og veilede unge som har utvist skadelig seksuell atferd, ikke møte dem med nulltoleranse.

Publisert
1. desember 2020
Emner

Kunnskap om seksuell utvikling og seksualitet er blitt enda viktigere i en tid da norske barns/ungdoms mediebruk preges av lett tilgjengelig internettbasert kommunika­sjon, visuelle fremstillinger og informasjon om kropp, seksualitet og porno. Forskning har vist at det å se mye på porno (utviklet av og for voksne) kan gi barn og ungdom et fordreid bilde av og forventning om opplevelsen av hva inti­mitet, kropp og seksualitet kan være og gi i det «virkelige» seksuelle møtet med andre.

Trenger oppmerksomhet

Barn og ungdom blir dessverre utsatt for vold, inkludert seksuelle grenseoverskridelser og overgrep. Volden/overgrepene kan både være utført i fysiske møter og ved hjelp av teknologi (f.eks. via internett og sosiale medier).

Vold/overgrep mot mindreårige er et alvor­lig problem både for samfunnet, for det enkelte barn og for deres pårørende. Helsepersonell som jobber med barn/ungdom, læres der­for opp i å kunne snakke med barn om vold/ overgrep – for å oppdage, stoppe, forebygge og hjelpe og fremme videre utvikling (jf. senere års kompetanseheving i helsesektoren på trau­meinformert behandling (TF-CBT, TBO, DBT)). Mange i helsepersonellgruppen har i dag sær­skilte kunnskaper om hvordan barn og ungdom som utsettes eller har vært utsatt for vold/over­grep, kan uttrykke seg og sine symptomer på ulike måter. Vi må videre også sørge for at vi har kunnskap og trygghet nok til å gå inn i hvordan det å ha vært utsatt for vold/overgrep kan ha påvirket og endret den unge personens natur­lige interesse og behov for nære relasjoner, inti­mitet, seksualitet og seksuelle forhold.

Men for å stoppe og forebygge vold og seksu­elle overgrep mot barn må helsepersonell også kunne rette oppmerksomheten mot unge som utøver vold/overgrep. Utøvere er nemlig ikke bare voksne. Også barn og ungdom kan utsette andre mindreårige for seksuelle grenseover­skridelser og overgrep.

Også den som utøver skadelig seksuell atferd, har rett på faglig kvalifisert hjelp

Monica Jensen

Stigmatiserende merkelapper

Internasjonale studier viser at 30–50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn/ungdom er utført av andre mindreårige. I Norge har vi ikke noen konkrete samlede registreringer eller forekomststudier – verken i spesialisthelsetje­nesten (DIPS), i kommunal helse, i kommunalt barnevern eller i Bufetat/Bufdir (fosterhjem, institusjoner). I dag er det kun i justissekto­ren (f.eks. politi, KRIPOS og Statens barnehus) som registrerer slike saker (anmeldte, dømte). Burde ikke helsesektoren og andre registrert sine saker tilsvarende?

For å unngå tidligere stigmatiserende mer­kelapper som for eksempel «unge overgripere», «unge pedofile» og for å komme i bedre posi­sjon til å hjelpe disse barna benytter vi i dag et begrepskontinuum adoptert og tilpasset fra Storbritannia. Vi ser derfor at dette er barn/unge som har utvist problematisk eller skadelig seksu­ell atferd (SSA) mot andre.

Nei til nulltoleranse

I møte med den unge personen som har utvist SSA, kan heller ikke null­toleranse for seksuell atferd være målet. Barn/ungdom skal ikke fratas sin seksuelle atferd, de må hjelpes, korrigeres og veiledes til proseksuell og prososial utvikling og atferd (jf. utrednings- og behandlingsverktøy knyttet til «Assessment Intervention Moving-on» (AIM) og «Good Lives Model» (GLM)). Noen av disse unge utøverne (en tredjedel) kan tidligere selv ha vært utsatt for vold/overgrep eller alvorlig emosjonell omsorgs­svikt. Men det mest typiske er at gruppen er heterogen når det gjelder karakteristika, etiologi og veier inn til debut eller gjentagelse av skade­lig seksuell atferd. De utsatte kan være yngre og/eller jevnaldrende barn, noen ganger også voksne. Hos barn/ungdom er SSA-hendelser gjerne situ­asjonsbestemt, og motivet for den seksuelle atferden kan være grunnet i manglende kunnskap/forståelse, aggresjon, sjalusi, avvisning og hevn så vel som i seksuell lyst og utforskning.

Krever årvåkenhet

Helsepersonell må med andre ord være årvåkne for at noen barn og ung­dom kan være utsatt for vold/overgrep, men også for at noen av disse eller andre barn kan utsette andre for problematisk eller skadelig seksuell atferd. I de mest alvorlige og komplekse SSA-sakene kan ingen fagper­son/faginstans stå alene, heller ikke helsepersonell. Derfor et det etablert et nasjonalt kompetansenettverk med representanter fra ulike sektorer. De regionale ressurssentrene om vold, traumer og selvmordsforebyg­ging (RVTS) har siden 2017 tilbudt systematisk landsdekkende opplæ­ring i SSA-kunnskap (basis, utredning, behandling) for tverrsektorielle/ tverrfaglige faginstanser/fagpersoner. Dette er kurs som helsepersonell har kunnet og fortsatt kan melde seg på. Det er videre opprettet tverrfag­lige SSA-spesifikke konsultasjonsteam i alle landets regioner der blant annet spesialisthelsetjenesten er representert. Her kan også helseperso­nell søke støtte og hjelp, for eksempel i kritisk innledende fase av en sak.

Faglige nettverk

Helsedirektoratet har i samarbeid med de regionale helseforetakene eta­blert et nasjonalt klinisk SSA-nettverk/kompetanseutviklingsprosjekt i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) (2017–2021). (Tilsvarende nettverk/kompetanseløft er nylig etablert for helsepersonell i habilite­ringstjenesten.)

Målet er at det innen 2022 skal etableres spisskompetanse innenfor spesialisthelsetjenesten i alle landets helseregioner (RHF). Lokale hel­seforetak (HF) skal kunne tilby utredning/behandling til barn/ungdom som har utvist skadelig seksuell atferd (med veiledning fra spisskompe­tansen i regionen om behov). Målet for prosjektet er 1) at barn/ungdom/ familier der problematisk eller skadelig seksuell atferd er tema, tilbys blant annet den helsehjelpen de har behov for, uansett hvor i landet de bor, 2) at barnevern, fastleger og annet helsepersonell kommunalt har tilgjengelig SSA-kompetente helsefaglige kolleger/team å konsultere i saker med bekymringsfull seksuell atferd, og 3) at ledere/klinikere i spe­sialisthelsetjenesten får en tryggere faglig ramme og et bredere kompe­tansenettverk å støtte seg til i komplekse og alvorlige saker.

Vold/overgrep mot mindreårige er et alvor­lig problem både for samfunnet, for det enkelte barn og for deres pårørende. Også den som utø­ver skadelig seksuell atferd, har rett på faglig kvalifisert hjelp.

Aktuell litteratur

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 12, 2020, side 906-909

Kommenter denne artikkelen