Strategiutvikling for Psykologtidsskriftet

Leserundersøkelsen 2020

Alle utgivere trenger å ha innsikt i de interesser og behov deres primære målgruppe har. I forlengelsen av en slik erkjennelse gjennomførte Psykologtidsskriftet i oktober en leserundersøkelse som bygget på en tilsvarende undersøkelse utført i 2017.

Vi fikk inn svar fra 2246 psykologer, noe som gir en responsrate på litt i overkant av 20 %. I avkrysningsdelen av undersøkelsen fordeler svarene seg relativt jevnt, noe som kan bety at leserne generelt er fornøyde/misfornøyde med tidsskriftet sitt, eller indikere en målingsfeil. Leserne oppgir seg imidlertid mest enige i følgende formuleringer:

1. Gjennom å popularisere forskningsstoff bidrar Psykologtidsskriftet til at jeg får enklere tilgang til ny kunnskap
2. Psykologtidsskriftets samfunns- og helsepolitiske stoff er interessant
3. Psykologtidsskriftet er en god kilde for meg for å holde meg faglig oppdatert

En tidel av de som svarte på undersøkelsen, gav skriftlige tilbakemeldinger i eget fritekstfelt. Dette utgjør altså et lite mindretall, og merknadene her kan derfor ikke betraktes som representative. Likevel var det en del kommentarer som gikk igjen og derfor er naturlig å se nærmere på. Jeg kategoriserte disse kommentarene og registrerte fem tema som ble hyppigst nevnt:

1. Ønsker større psykologfaglig bredde
2. Ønsker vitenskapelige artikler, av høyere kvalitet, mer forskningsformidling
3. Skepsis til journalistikken
4. Ønsker å fjerne papirversjonen / bedre nettsider el. digital publisering
5. Skepsis til det faglige nivået / faglig aktualitet

Vi ser et behov for å utvikle oss i bredden når det gjelder det psykologfaglige feltet og ønsker spesielt å øke fokus på nevropsykologi, habiliteringsfeltet og arbeids- og organisasjonspsykologi. Redaksjonelt stoff knyttet til fagetiske problemstillinger blir et satsningsområde. I tillegg ønsker vi å komme nærmere psykologene der de arbeider og har sitt virke, noe vi vil se nærmere på når smittevernrestriksjonene heves.

Blant dem som gav skriftlige tilbakemeldinger, oppgav flere at de ikke ønsker papirversjonen, eller at de foretrakk nettutgaven. Kanskje står dette i kontrast til det faktum at mindretallet (24 %) rapportere i avkrysningsdelen at de i stor eller svært stor grad leser Psykologtidsskriftet like gjerne på papir som på nett (58 % i liten eller svært liten grad). Samtidig ser vi at dette var en gjenganger blant tilbakemeldingene også i leserundersøkelsen i 2017. Behov for utvikling av nettsidene med god søkefunksjon og oversiktlighet er utledet som arbeidshypotese ut fra dette. I fremtidige leserundersøkelser og annet innsiktsarbeid vil det være viktig for redaksjonen å kartlegge nærmere de temaene som gikk igjen i fritekstfeltet, siden det er usikkert om avkrysningsdelen i tilstrekkelig grad omfavnet disse.

Den nye Formålsparagrafen

Som ny sjefredaktør er det nødvendig for meg å utforme en strategi og en plattform for det redaksjonelle arbeidet fremover. Tilbakemeldingene fra leserundersøkelsen viser at våre lesere, både i 2017 og 2020, ønsker større tilfang av vitenskapelig fagstoff. Psykologtidsskriftets formålsparagraf utgjør det sentrale fundamentet i strategiarbeidet, der det i overensstemmelse med lesernes tilbakemeldinger presiseres at De fagfellevurderte vitenskapelige artiklene skal utgjøre ryggraden i Psykologtidsskriftet. Her er det nødvendig å definere hva som utgjør en vitenskapelig artikkel.

Artikler som presenterer et vitenskapelig resonnement, som gir nye innsikter til fagfeltet med en metoderedegjørelse som har en transparens som gjør det mulig å etterprøve funn og analyser, utgjør den overordnete definisjonen. Imidlertid er det naturlig for norske psykologers fagtidsskrift å definere vitenskapelige artikler i overensstemmelse med spesifiserte, offisielle kriterier. Kort fortalt innebærer dette at artiklene må kvalifisere for publiseringspoeng.

Status for Psykologtidsskriftet i dag er at publisering av artikler kan, gitt at forfatteren oppfyller gjeldende krav, generere publiseringspoeng fordi vi er godkjent fagfellevurdert utgiver (nivå 1). Imidlertid er det andre standarder for vitenskapelig publisering som Psykologtidsskriftet ikke oppfyller. Psykologtidsskriftet mangler en vitenskapelig redaksjon (editorial board), som primært skal bestå av forskere som er ansatt ved en enhet som driver forskning. Psykologtidsskriftet har ikke implementert system for DOI-nummerering av artikler og er ikke indeksert i relevante databaser for forskningsartikler (eksempelvis PsychInfo eller PubMed). Dette innebærer at artiklene ikke publiseres i en form som gjør den tilstrekkelig søkbar, noe som utgjør en alvorlig utfordring dersom vitenskapelige artikler skal klare å komme i posisjon til å utgjøre Psykologtidsskriftets ryggrad. Tilgjengeliggjøring blir stadig mer vektlagt innenfor forskningsfeltet. Med Plan S vil alt forskningsarbeid som er finansiert av offentlige finansieringssystemer, som Forskningsrådet, fra 1. januar i år utelukkende bli publisert av godkjente utgivere for åpen tilgang (open access). Psykologtidsskriftet er ikke indeksert som godkjent åpen tilgang-utgiver. Nåværende nettutgave er ikke tilrettelagt for slik publisering, noe som forsterker nødvendigheten av å utvikle nettsidene.

Oppsummert har Psykologtidsskriftet et stort arbeid foran seg skal den nye formuleringen i formålsparagrafen bli en realitet. Dette arbeidet har startet og vil være prioritert fremover. Inntil Psykologtidsskriftet oppfyller alle offisielle krav til vitenskapelig publisering, vil redaksjonen legge til grunn den overordnete definisjonen av vitenskapelige artikler som er redegjort for over.