Du er her
Kunnskapsbasert, tross alt
Forfatteren får pris for å vise hvordan man kan jobbe best mulig evidensbasert også med personer der vi har liten kunnskap om hva som virker i behandling.
PROFESSOR BJØRN CHRISTIANSENS minnepris utdeles hvert år som en anerkjennelse for et betydningsfullt faglig bidrag publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Prisen for 2018 ble delt ut 29. august i Gamle Logen i Oslo.
Bjørn Christiansens Minnepris for 2018 går til følgende bidrag:
«The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd» (publisert august 2018).
Vinnerbidraget tar opp et tema av stor samfunnsmessig betydning: Hvordan kan man behandle personer dømt for seksuallovbrudd, på et vis som hindrer tilbakefall? Forfatteren er ærlig på at det finnes lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Men ved å legge prinsipperklæringen om evidensbasert praksis til grunn viser han hvordan man likevel kan jobbe best mulig evidensbasert med gruppen, blant annet ved å koble en systematisk arbeidsmodell (The Good Lives Model) opp mot den kunnskapen vi har fra psykoterapiforskningen mer generelt.
Juryen mener at bidraget slik oppfyller ambisjonene redaksjonen har for sjangeren evidensbasert praksis, og som psykologprofesjonen og Psykologforeningen legger til grunn når de betoner viktigheten av at psykologer jobber evidensb
asert: Det handler om å bruke den forskningsevidensen vi tross alt har, og vår kliniske ekspertise i møtet med pasientens egenskaper, verdier og kontekst.
Slik er artikkelen ikke bare et bidrag rettet mot hvordan vi kan behandle gruppen som er dømt for seksuallovbrudd, men også mer generelt et bidrag til å vise hvordan psykologer kan arbeide evidensbasert.
Hederlig omtale gis til følgende bidrag:
Hans Breidablikk og Eivind Meland: «Stor variasjon i bruk av psykisk helsevern i Sogn og Fjordane» (publisert i mai 2018). Fra artikkelen:
Den geografiske variasjonen tyder på at innbyggjarane sin bustadkommune spelar ei viktig rolle for i kva grad pasientar med same lidingar får tenester frå spesialisthelsetenesta eller ikkje, og omfanget av hjelpa som spesialisthelsetenesta gjev, varierer også frå kommune til kommune. (…) Vi har vist at primærhelsetenesta sannsynlegvis er ein minst like sterk generator av uheldig praksisvariasjon som spesialisthelsetenesta.
Juryen bestod av Joar Halvorsen, Ivar Iversen, Åshild Skogerbø, Astrid Weber, Ida Holth, Kjersti Gulliksen og Bjørnar Olsen.
Kommenter denne artikkelen