En guide for landsmøtepåvirkning: Enkeltsaker

Valg av hovedsatsningsområde er en viktig sak på Landsmøtet til Psykologforeningen. Men et hovedsatsningsområde skal favne bredt, og handler om å utvikle en politikk som gjør faget og profesjonen relevant på nye arenaer.

Samtidig finnes det en rekke gode enkeltsaker å jobbe for, både som medlem og forening, uten at de har form av en bredt anlagt hovedsatsning. Sant å si er det bare fantasien som setter grenser for enkeltsaker som kan fremmes. Eksempelvis:

• Bør ikke Psykologforeningen ha et klimaregnskap, når vi vet at akademikere er blant de som flyr klart mest (rektor ved Universitetet i Bergen mener det er realistisk at de reduserer flyreisene med 10-15 prosent hvert år fremover)?
• Kommunepolitikere etterlyser lokal forskning om psykisk helse og rus slik at de kan drive kunnskapsbasert tjenesteutvikling i egne kommuner. Hvordan kan foreningens lokalavdelinger og/eller Forskningspolitisk utvalg bidra til en kunnskapsbasert lokalpolitikk?
• Pakkeforløpene angår stadig flere pasienter og behandlere – hvilke grep bør foreningen gjøre for å følge utviklingen rundt om så tett som mulig?
• Sykehus både bygges og legges ned med følger for organiseringen av psykisk helsevern: Har foreningen en idébank som gjør det mulig å se foretakene i kortene?

Også for enkeltsaker er absolutt siste frist til å sende inn forslag 21. oktober hvis det skal ha håp om å munne ut i et landsmøtevedtak. Men allerede 6. mai er siste frist for å melde inn saker som skal stå på dagsorden på lederkonferansen i juni (og dette er en viktig arena for å forankre landsmøtesaker i for eksempel sentralstyret). Når dét er sagt: Saker som ikke griper inn i store deler av foreningens politikk, men avgrenser seg til en liten del av foreningens virke, kan du nok fremme helt inn mot fristen i oktober.

Uansett: Som med andre saker man ønsker å vinne frem med, så bør den være både godt belyst og klart presentert. Og forslaget bør ha en form som gjør det mulig å beslutte hva man skal gjøre med det. For landsmøtet er ikke et diskusjonsforum, men et beslutningsorgan.

Ønsker du derimot å sikre deg mot gjennomslag: Still opp med et diffust forslag som mangler sakspapirer og hvor det er uklart hva du ønsker vedtatt. Da blir det i beste fall høflig klapping og en kommentar om at forslaget tas til etterretning. Men intet vedtak.

Har du en sak du ønsker å melde inn, er nok dette en jobb du må gjøre selv – eller i samarbeid med din lokalavdeling eller et av de mange utvalgene, rådene og interesseforeningene i Psykologforeningen. Ønsker du overordnede tips og råd om hvilken form et slik forslag bør ha, vil nok Psykologforeningens sekretariat kunne bistå. Men siden djevelen sitter i detaljene – og siden du trolig ikke vil fremme en sak som ikke er viktig for deg – er det bare å kvesse pennen og ta fatt.

En måte å spisse et forslag på, er å skape debatt rundt det. Gjennom å argumentere for et forslag, og lytte til motargumentene, blir ideen klarere formet. Og da er kanskje saken tettere på noe det er mulig å vedta på et landsmøte.

Og til sist: Å fremme en sak er å drive lobbyvirksomhet. Det betyr at du må nå frem til politikere, sekretariat, tillitsvalgte, medlemmer og kolleger. En e-post, et leserinnlegg eller en SMS er ikke nok. Send både brev og e-post – og send det til flere enn én person. Skriv leserinnlegg, blogg, bruk sosiale medier. Og ikke vær redd for debatten: Den er bare med på å vitalisere Psykologforeningen og dens politikk.