Streiken i helseforetakene

Etter at meklingen mellom Akademikerne Helse og arbeidsgiveren NAVO brøt sammen på morgenen 18. januar, gikk Akademikerne til streik ved tre sykehus i Oslo-området og ett i Tromsø fra arbeidstidens begynnelse samme dag. Av de ca. 400 som var tatt ut, var det 25 psykologer.

Akademikerne Helse har forhandlet med NAVO i hele høst uten å oppleve noen reell forhandlingsvilje hos motparten. NAVOs forslag om å splitte medlemmene i Akademikerne Helse i to måtte oppfattes som en «splitt og hersk»-taktikk. Manglende vilje til å løse uenigheter om tolkninger av avtaler og generelt manglende vilje til å inngå i en forpliktende dialog medførte at reelle forhandlinger aldri kom i gang. Forhandlingsbruddet var en realitet rett før jul, og meklingen pågikk hos riksmeklingsmannen 16. og 17. januar uten å føre frem. Arbeidsgiver tilbød ingenting i lønnsoppgjøret for 60 prosent av Akademikernes medlemmer. Dette var selvsagt uakseptabelt, og meklingsmannen la heller ikke frem noen skisse. Akademikerne har hele tiden hatt som lønnskrav at vi skal ha et vanlig lønnsoppgjør på nivå med andre i samfunnet. Det er blitt sagt gjennom hele høsten og i meklingen.

Å gå til streik er en alvorlig sak, men er det eneste våpen vi har i en slik konfliktsituasjon. Og slik situasjonen utviklet seg, var streik det eneste middel som gjensto når verken forhandlinger eller mekling førte frem. NAVOs fremgangsmåte er dårlig arbeidsgiverpolitikk, og bidrar ikke til gode arbeidsforhold for våre medlemmer. Helseforetakene er avhengige av at arbeidsforholdene og lønnen for de ansatte er slik at de kan gjøre en god jobb og bidra til et godt helsevesen.

Den første streikedagen var det god stemning blant de streikende, og mange, både streikende og andre medlemmer, møtte opp på streikemøtene i Oslo og Tromsø. Det vakte også begeistret applaus da vi på streikemøtet i Oslo kunne fortelle om støtte til streiken fra våre nordiske søsterforeninger.

Det er første gang psykologer er tatt ut til streik i sykehussektoren! Det er tatt ut psykologer til tross for at blant annet psykisk helsevern er vernet når det gjelder uttak. Det er en tøff situasjon å være i streik, og enda tøffere hvis streiken varer en stund. Allerede etter noen få dager vil det bli en opptrapping av streiken, dersom det ikke kommer i gang kontakt mellom partene som fører til en løsning.

Det er viktig at alle medlemmer slutter opp om streiken og støtter våre kollegaer som streiker for oss, ved å ta kontakt, hjelpe til på stand og delta på eventuelle streikemøter. Det er slik vi viser styrke og at vi virkelig vil noe med dette.