Du er her

Psykologforeningen i eget hus!

Publisert
1. juli 2006

Psykologforeningens sentralstyre har vedtatt å sluttføre forhandlinger om kjøp av eget hus sentralt i Oslo. Dette er forhåpentlig det endelige vedtaket etter en lang prosess med vurderinger av hvordan vi best skal løse behovet for mer plass når kontrakten med vår nåværende utleier utløper. Vi har vokst ut av våre nåværende lokaler, og har vært nødt til å leie kontorer hos andre.

I løpet av mine ti år som leder har foreningen utvidet sine lokaler i Oslo i to etapper, og sekretariatet har fått dobbelt så mange ansatte. Dette har sammenheng med at medlemstallet har doblet seg, og at sekretariatet er blitt mer profesjonelt i alle deler av virksomheten. Både administrasjonsavdelingen, forhandlingsavdelingen, fagavdelingen, kursavdelingen og Tidsskriftet fått flere medarbeidere med høy kompetanse.

Å kjøpe hus er en god investering dersom vi har økonomisk grunnlag for det. Vi har hatt profesjonelle rådgivere, og på bakgrunn av grundige vurderinger, kravspesifikasjoner og analyser har sentralstyret altså vedtatt å gjennomføre en kjøpsprosess.

Vi er godt fornøyd med sekretariatets nåværende beliggenhet sentralt i Oslo. Nærhet til kommunikasjon er vesentlig for de som skal arbeide der og for alle medlemmene som kommer reisende fra fjern og nær. Det er en stor fordel å være i gangavstand til Stortinget, departementene og andre samarbeidsparter.

Psykologforeningen arrangerer et stort antall kurs og seminarer. Ved å få egne kurslokaler kan vi samle mye av denne virksomheten, og skape en unik møteplass for deltakerne.

Medlemmenes opplevelse av foreningen som sin, som en del av psykologidentiteten, er viktig, og vi tror at et eget hus vil styrke denne tilknytningen. Med et eget hus kan vi dessuten samle forskjellige psykologmiljøer i leieforhold – privatpraktiserende, psykologbedrifter, institutter og andre med tilknytning til faget. Vi tror at Psykologforeningens hus vil bli et kraftsenter for psykologi, som bidrar til at psykologer knytter seg enda sterkere til foreningen og inspirerer til fellesskap.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 43, nummer 7, 2006, side 745

Kommenter denne artikkelen