Du er her

Jeg kjenner meg litt mindre rar og alene når jeg leser Yalom Irvin Yalom: Dobbeltspill i sjeledypet (1996)

Dobbeltspill i sjeledypet var den første skjønnlitterære boken av Yalom jeg leste, og er en av bøkene jeg tok med meg da jeg skulle på eksternpraksis i Sør-Afrika. Det er derfor ikke umulig at noe av grunnen til at jeg liker boken så godt, er at den raskt gir assosiasjoner til varme sommerdager, føtter i kjølig badebasseng og rooibos-te. Til tross for denne tendensen håper jeg å inspirere dere til å plukke opp Dobbeltspill i sjeledypet neste gang dere skal velge en bok.

Det er kanskje litt tabloid av meg, men jeg setter virkelig pris på hvordan Yalom beskriver mellommenneskelig dramatikk. Jeg syns rett og slett boken er svært underholdende og vanskelig å legge fra seg. Historien følger i utgangspunktet tre hovedpersoner, og jeg lot meg særlig fascinere av karakteren Ernest Lash; en yngre psykolog som behandler en pasient med en meget seksualiserende fremtoning. Forfatteren veksler mellom å gjengi de enkelte karakterenes perspektiv, og det er særlig spennende å få innblikk i det store spriket mellom hvordan Lash og pasienten hans opplever behandlingen. Jeg syns boken gir en nyttig, og til dels skremmende, påminner om viktigheten av å være ydmyk overfor hva vi som psykologer kanskje tar for gitt at vi vet eller forstår om dem vi møter.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 5, 2021, side 427

Kommenter denne artikkelen