I det kliniske arbeidet har jeg skjønt kraften som ligger i å finne mening

Da jeg var student, forsøkte jeg å finne mening. Mening i hvordan mennesket fremstod i den mangfoldige faglitteraturen. Ut fra hvilke betingelser utvikler og endrer mennesket seg? I mye faglitteratur er menneskesynet implisitt. Eksistensielle spørsmål om frihet, mening og ansvar blir i liten grad reflektert rundt i psykologien som vitenskap. Men vår forståelse av menneskets natur er ikke uvesentlig for de valg vi gjør av behandlingstilnærminger. 

Jeg ble fasinert av Frankls betraktninger om mennesket som genuint meningssøkende, og hvordan både vår vilje og frihet i denne prosessen kan overskride de betingelsene vi lever under. For selv om betingelsene kan være gitt, har vi muligheten til å velge hvordan vi skal forholde oss til dem, evnen til transendens i motsetning til determinisme.