Du er her

I det kliniske arbeidet har jeg skjønt kraften som ligger i å finne mening

Viktor Frankl: Vilje til mening (1969) 

Publisert
4. januar 2021

Da jeg var student, forsøkte jeg å finne mening. Mening i hvordan mennesket fremstod i den mangfoldige faglitteraturen. Ut fra hvilke betingelser utvikler og endrer mennesket seg? I mye faglitteratur er menneskesynet implisitt. Eksistensielle spørsmål om frihet, mening og ansvar blir i liten grad reflektert rundt i psykologien som vitenskap. Men vår forståelse av menneskets natur er ikke uvesentlig for de valg vi gjør av behandlingstilnærminger. 

Jeg ble fasinert av Frankls betraktninger om mennesket som genuint meningssøkende, og hvordan både vår vilje og frihet i denne prosessen kan overskride de betingelsene vi lever under. For selv om betingelsene kan være gitt, har vi muligheten til å velge hvordan vi skal forholde oss til dem, evnen til transendens i motsetning til determinisme. 

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 58, nummer 1, 2021, side 70

Kommenter denne artikkelen