Du er her

Lippestad minner meg om at livskvalitet er høyst subjektivt

Geir Lippestad: Et større vi (2016).

Publisert
2. mars 2020

Vi er en av de nå. Det ble oss, tenkte jeg, da jeg sank sammen på gulvet på nyfødtintensiven. Det var ikke noe poeng i å reise seg.

 Inne på naborommet lå vårt nyfødte barn utstyrt med sonde og C-PAP. Vi hadde nettopp fått vite at han har et sjeldent syndrom. Godt plassert ytterst på Gauss-kurven hadde vi blitt en slik familie som vi tidligere hadde observert med trøstende blikk, på avstand. 

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 3, 2020, side 230

Kommenter denne artikkelen