Du er her

Til dere som arbeider med pakkeforløp: Les Mysterier!

Knut Hamsun: Mysterier, 1892

Publisert
1. juli 2019

«Det dukket opp en fremmed i byen, en viss Nagel.» Sommeren 2001 leste jeg Mysterier. Persongalleriet og stemningen i romanen fascinerte meg. Johan Nilsen Nagel, hans indre motsetninger og det lille glasset med blåsyre i vestelommen. Nagels storhet og hensynsløshet. Narrespillet han har med kystbyen. Selvmordet.

Nagel ville med sine suicidale impulser vært i målgruppen for psykisk helsevern. En forsommerkveld så jeg han gå over plenen utenfor kontoret på Vinderen i Oslo. Eller var det forfatteren selv som kom tilbake til gjengrodde stier? Muligens var han på vei til oppmøte i et pakkeforløp. Han gikk utadtil selvsikkert i en skreddersydd dress. Han ble møtt av en behandler med systematikk og presisjon til gitte tidsfrister. Kanskje fikk han hjelp, og kanskje ble det med dette møtet. Jo mer presise vi forsøker å være innenfor en gitt tidsramme, jo høyere sannsynlighet for å bomme. Og ved de komplekse tilstandene, de som presenterer seg som noe annet enn det de er, er risikoen for å bomme størst. I et slikt landskap ser en ikke alltid giften i vestelommen. Det er mye bra med pakkeforløp, men jeg er usikker på om de ville reddet vår moderne Nagel.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 7, 2019, side 547

Kommenter denne artikkelen