Vurdering av selvmordsrisiko

I min første jobb på DPS døgn i 2012 ble jeg tatt på senga av hvor lite studiet egentlig hadde gitt av forberedelser på de «tyngre» fenomenene: i hovedsak psykoser, alvorlige affektive tilstander og selvmord. En av de store overraskelsene var hvor sentral plass suicidrisikovurderinger hadde i hverdagen, en overraskelse som ikke ble mindre etter som det ble tydeligere hvor lite de egentlig sier om framtida. På leting etter svar på hvordan suicidrisikovurderinger kunne gjøres bedre, snublet jeg omsider over boka The Practical Art of Suicide Assessment av amerikanske Shawn Shea. Utgitt første gang i 1999, er dette en av meget få bøker som går i dybden på selve «håndverket» det er å samle data til en suicidrisikovurdering. For en nyklekka kliniker gjorde det hverdagen en hel del enklere og lysere at det faktisk fantes en kilde til praktiske råd man kunne «putte i lomma». Det klart mest unike som bringes til torgs, er den såkalte CASE-tilnærmingen, som gir et solid intervjuteknisk rammeverk til bruk i suicidrisikovurderinger. Når dette er sagt, er det påfallende hvor lite lest boka synes å være i Norge. I USA, derimot, tilhører denne boka det man kan kalle en suicidologisk kanon. I tråd med at flere toneangivere anbefaler at risikofaktorer får en mindre dominerende plass, med større vekt på fenomenologi, håper jeg at CASE-tilnærmingen kan bli mer kjent i Norge. At boka er både stilistisk elegant og tidvis humoristisk skrevet, gjør den faktisk til en stor fornøyelse å lese.

Stephan Neuhaus, psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, akutt, i Vestre Viken HF utfordrer Jonas Paulsen til å bringe stafettpinnen videre.