Watzlawick, Weakland & Fisch, Change. Principles of problem formation and problem resolution (1974)

Change var en av favorittene blant pensumbøkene på studiet, og den har fått stå lett tilgjengelig i bokhyllen i de 20 årene som har gått siden jeg leste den første gang. «Når løsningen blir problemet», var en pirrende påstand som ledet inn til to sentrale spørsmål: Hvordan opprettholdes den uønskede situasjonen, og hva kreves for å endre den? Ingen hvorfor her altså. Boken forfekter den grunnleggende ideen om at det er to måter å endre på: en enkel, «sunn fornuft»-tilnærming, som ofte bare gjør vondt verre eller i beste fall ikke virker – og en «second order»-type endring, der man stiller spørsmål ved forutsetningene for problemet. De mest alvorlige problemene vi møter i livet, krever andregradsendring, hevder forfatterne. Tittelen på boka er forførerisk enkel, men det er ikke enkle teorier som blir presentert, og de er heller ikke enkle å overføre til praktisk bruk. Likevel har jeg i Change funnet stor inspirasjon til mitt daglige arbeid, hovedsakelig som konsulent innen OU-arbeid i offentlig og privat næringsliv, men også som terapeut.

Lars Pedersen utfordrer Raymond Madsen til å ta stafettpinnen videre