Du er her

Wilfred Bion, Second thoughts, 1967

Bions innflytelse i psykoanalysen er som en langsomt virkende eksplosjon, mener Anders Zachrisson.

Publisert
6. januar 2015

Noen og tyve år gammel deltok Bion som offiser i 1. verdenskrig. Han var stridsvognfører og lærte seg en del om dødsangst. Etter krigen studerte han medisin og fikk vekket en interesse for psykoanalysen. I 1950-årene begynte han å publisere sin tenkning. I 1967, i Second Thoughts, samlet han åtte av sine artikler og forsynte dem med kommentarer, der han drøftet og ajourførte sin tenkning.

Bions innflytelse på psykoanalysen er mektig. Hans utgangspunktet er Freud og Klein. Han er trofast mot begge, samtidig utdyper han deres modeller. Hans fremstillingsform kombinerer hverdagsspråk og abstrakte symboler. Hans tenkning forandrer på en dyptgripende måte psykoanalysens syn på sentrale områder: behandlingsrelasjonen og hvordan analyse virker; utviklingen av tenkning, nysgjerrighet og kunnskapsdrift; og den destruktive kraften som misunnelse og hat kan rette mot livsnødvendige relasjoner og forbindelser. Med Ludvig Igras ord er hans innflytelse i psykoanalysen som en «långsamt verkande explosion».

Anders Zachrisson utfordrer Helene Nissen-Lie til å ta stafettpinnen videre.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 52, nummer 1, 2015, side 56

Kommenter denne artikkelen