Det finnes stort potensial for endring og vekst i å utforske døden og eksistensielle temaer i klinisk praksis.

Dagens arbeidsliv klarer ikke å ivareta de helsefremmende gevinstene ved å stå i jobb.

Et interseksjonelt perspektiv individualiserer ikke årsakene til psykisk lidelse – det ser heller på virkningen av undertrykkelse.

Hva en lidelse kalles kan ha stor betydning og øke tilfriskningstroen hos den det gjelder.

For å møte, forstå og hjelpe skeive pasienter på best mulig måte trengs mer enn psykologiske teorier.

Som psykolog i eldrefeltet har jeg oppdaget hvor mangelfull psykisk helsehjelp mange eldre får, og blitt tvunget til å konfrontere min egen alderisme.

I kriser må me våge å ha dei vanskelege samtalene med kvarandre.

Med dekning over hele landet har tilbudet nådd en sentral milepæl. Her er svar på vanlige spørsmål.

Et ideal om en nøytral psykologrolle kan gjøre oss ansiktsløse og lite handlekraftige.

Uansett hva man mener om skroting av uføretrygd for personer under 30, så holder ikke en rent medisinsk modell når man skal finne virksomme tiltak.

Jeg skulle være hjemme, men så ble en kvinne drept, og så en til, og en til, og en til.

Behandling med psykedelisk assistert behandling må vurderes kritisk og grundig. Men hvis motforestillinger stopper viktig behandlingsinnovasjon, kan pasienter bli skadelidende.

Utbruddet av krigen i Gaza har satt norske sinn og hjerter i brann, men blir dette en kampsak kun for muslimer og mørkhudete? Igjen?

Jeg har til gode å se at det å fortelle om psykologers arbeidshverdag har gått på bekostning av fag og samfunnsansvar.

Når økonomien er stram og gode råd dyre, er man helt avhengig av politikere som taler barnas sak og ser verdien av gode oppvekstvilkår. Det er verdt å huske i et valgår.

Selv om regnbueflagget fremdeles provoserer frem skadelige ord og handlinger, symboliserer det først og fremst stoltheten og samholdet som beskytter og helbreder, skriver vår spaltist Runa Kongsvik.

Når befolkningsgrupper med minoritetsbakgrunn kommer dårligst ut i statistikken for psykisk helsehjelp, er det spesielt én gruppe helsetjenestene ikke fanger opp.

Få psykologer er med på å utforme norsk politikk, og fraværet vårt merkes i utformingen av psykisk helsevern. Hvorfor er det sånn, og hva bør vi gjøre med det?

Jeg ble advart mot spesialisthelsetjenesten. Jeg trosset advarslene. Her er mine refleksjoner.

«Nei, den Facebook-gruppa for psykologer gidder jeg i hvert fall ikke å være med i. Der er det bare kjeft og usaklige kommentarer å få.»