Teknologiglede og ønsket om å hjelpe flest mulig vil ikke stanse KI ved dørterskelen til et terapikontor.

Karoline ønsket en erklæring om at hun er samtykkekompetent – for å avslutte livet i utlandet.

Bruken av strukturerte metoder kan få terapeuten til å miste nærværet i det menneskelige møtet.

Timing er en fundamental etisk dimensjon i kliniske møter, uavhengig av terapimetode.

Terapirommene er en av de viktigste håpsinstitusjonene i samfunnet.

Psykologer som møter homofile og lesbiske i terapi, bør gi autoritet til deres opplevelser av å bevege seg i et heteronormativt samfunn.

Forståelsen av rusmiddelavhengighet som en moralsk svikt henger fortsatt igjen i behandlingsapparatet.

Å involvere barna har ulemper, men tar barnas rett til å bli hørt på alvor. Deltagelse kan gi en opplevelse av påvirkningskraft.

Privatisering av behandlingsrelasjoner er tabubelagt. Manglende åpenhet kan forhindre forebygging.

Når styrkeforholdet er asymmetrisk og barn er ofre, er nøytralitet å la den sterkestes rett råde, skriver filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

Initiativet Global psykisk helse vil godt, men har et etnosentrisk grunnlag.

Psykologiske faktorer er ikke det eneste som gir folk problemer, psykologene må forholde seg til fattigdom og dens konsekvenser.

Kan psykologer bli så opptatt av de gode sidene ved mennesket at det kan være skadelig?

Hva gjør vi mot barn og unge hvis vi av kapasitetshensyn skriver dem ut for tidlig – og så skylder på dem?

Fagfolk snakker som regel psykopatiofrenes sak. Jeg framsnakker personer med psykopatisk fungering, og da oppstår noen etiske dilemmaer.

Det er på grensen til etisk uforsvarlig at ikke flere psykologer tar innover seg utfordringen med et aldrende samfunn.

Ironien i at noen som skal opplyse andre om farene ved stress og selvforsakelse, selv svømmer i kortisol, har gått fra komisk til tragisk.

Det er fagetisk problematisk at psykologer ikke prioriterer dem som trenger oss aller mest.

Plagiering og konflikter om forfatterrekkefølge. Her er de vanligste forskningsetiske dilemmaene publiserende psykologer får i fanget.

Rekkevidden av psykologers kjøpekraft er enorm målt i menneskeliv. Er det ikke opplagt hvordan vi bør bruke den?