Allereie for hundre år sidan vart det bygd ein mur som skulle hindra uønskt innvandring til USA. Den er framleis i bruk i vårt fagfelt.

Jeg ønsker debatten rundt mer tydelige fagetiske retningslinjer velkommen.

Helsepersonell må skille mellom ulike former for rusbruk og unngå fordomsfulle generaliseringer som bidrar til en diskriminerende praksis.

Et godt fungerende psykisk helsevern krever gode faglige prioriteringer. Psykologspesialistene har ikke kompetanse til å bidra til at prioriteringene realiseres.

Det finnes stort potensial for endring og vekst i å utforske døden og eksistensielle temaer i klinisk praksis.

Teknologiglede og ønsket om å hjelpe flest mulig vil ikke stanse KI ved dørterskelen til et terapikontor.

Behandlingen må bygge på evidensbasert kunnskap, ikke på udokumenterte teorier og kreativ tolkning av studier.

ME er ikke en tilstand som kan «tenkes bort» eller løses med atferdsmodifikasjon alene. Pasientene trenger evidensbasert behandling som er basert på sykdommens biologiske fundament.

Som helsepersonell havner vi i klem mellom kravet om økt produktivitet og behovet for forsvarlig pasientbehandling. Systemet svikter både pasientene og de ansatte.

Utdanningen trenger videreutvikling, og psykiske helseteam må lovfestes i somatiske sykehus.

Vi roper varsko om konsekvensene kuttene ved Det psykologiske fakultet vil ha for kvaliteten på psykologutdanningen, sikkerheten til pasientene og tilliten til psykologprofesjonen.

Det er meningsløst å vise til forskning om brutale overgreps helsemessige konsekvenser etter de er over, i stedet for å bruke kunnskapen til å engasjere seg mens de skjer.

Psykologer har et stort ubrukt potensial når det gjelder å møte pasienters seksualitet og seksuelle helse.

Det gjenstår et stykke før vi kan si at psykologer virkelig er eksperter på følelser, slik vi burde være.

I dagens flerkulturelle samfunn bør mangfoldskompetanse være en grunnleggende ferdighet for psykologer, ikke et valgfritt tillegg. Til tross for økt bevissthet om kulturelt mangfold er dette temaet fortsatt ikke godt nok integrert i psykologutdanningen i Norge. Det er på høy tid at vi gjør noe med det.

Arbeidsliv som hovedsatsing er et viktig felt, men vi savner en overgripende strategi som samler og gir retning til satsingen.

Overgrepsutsatte barn blir ikke alltid trodd av retten. Det må ikke bli enda vanskeligere for dem å bli hørt.

Det vil være en stor feil å konkludere med at målet om å hjelpe alle ikke kan nås fordi den enkeltstående, teorispesifikke metoden ikke hjelper alle.

Forskning, praksis og teori gir grunnlag for å ha en prosess der pasient og terapeut sammen finner ut om dialektisk atferdsterapi passer.

Terapeutisk lesing og flerkulturell litteratur bør integreres i dagens behandlingstilbud.