Kommentarer til «Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser – teori og kliniske implikasjoner» av Hoffart og Johnson

Kommentarer til «Nettverksperspektivet versus essensmodeller i behandling av emosjonelle lidelser – teori og kliniske implikasjoner» av Hoffart og Johnson

En overveldende mengde forskning viser at long covid er en multi-organ, systemisk sykdom. Mind-Body ReprogrammeringsTerapi alene kan neppe kurere en slik tilstand.

Følelsene sto i sentrum da en av de største aktørene i det private psykologmarkedet fylte 40 år.

Ole Johan Reine minnes en for noen ukjent professor, som lot seg inspirere av tryllekunstneren Arnardo.

I diskusjonen om hvilken kunnskap vi trenger for å videreutvikle psykoterapifeltet, har psykoanalysen verdifulle bidrag.

Når vi velger behandlingsmetode, velger vi også noe vekk. Relasjon veier tyngre enn metode.

Vi kan ikke la være å handle i frykt for å trå feil.

I Psykologtidsskriftets temanummer i desember 2023 skriver Hanne Oddli og Peder Kjøs at det ikke gir mening å omtale integrasjon som en enhetlig retning. Det er en fremstilling som behøver en nyansering.

Depressive lidelser er forbundet med nedsatt eksekutiv fungering. Likevel stiller mange behandlingstilnærminger krav til nettopp slik fungering.

Anders Malkomsens omtale av Viktor Frankls bruk av begrepet «mening» i novemberutgaven krever nyansering.

Barna skades ikke dersom de har likeverdig kontakt med begge foreldre.

Det er ikke belegg i forskning for å hevde at delt bosted motvirker konflikter.

Påstanden om at delt bosted fører til økte konflikter, er usaklig og udokumentert. Det forholder seg tvert om.

At vi har forsømt forskningsetikken, slik Knut Dalen påstår i juniutgaven, er en drøy påstand som i liten grad lar seg underbygge.

Det var med undring og skuffelse eg las artikkelen «Unges forståelse av åpenhet om psykiske problemer: en kvalitativ studie» i maiutgåva av Psykologtidsskriftet.

Psykologien bygger på ulike kilder til kunnskap om mennesket, og Eide-Midtsands fagessay i juli formidler klart at psykoterapeutisk forståelse også kan hentes fra poesien.

Det retoriske grepet i Viks svar til meg i vår debatt om psykoterapiens etos er å fremheve at han er uenig. Han gir imidlertid leseren få argumenter for hvorfor han er uenig.

Jeg er uenig med Henrik Berg i at forsøket på å definere grunnetos er uforenelig med et verdipluralistisk samfunn.

Det beste Ole Magnus Vik sine tekster om grunnlagsproblemer kan bidra til, er at vi terapeuter kan tåle oss selv som utilstrekkelige.