Når muligheten byr seg, bør vi strekke oss langt for å bidra til gjenoppretting av kontakt med omsorgspersonene.

Hypnose kan alene eller i kombinasjon med farmakologisk behandling bety mye for opplevd smerte, engstelse – og motivasjon og effekt av behandling.

Den nye forståelsen av symptompersepsjon åpner flere veier til bedring.

Når barnets liv er i fare og umulige valg skal tas, er faren for konflikter i behandlingen stor. Med konkrete grep kan psykologen styrke samarbeidet med foreldrene.

En fleksibel og transparent veksling mellom intervensjoner fra ulike behandlingsmetoder er nyttig i smertebehandling.

To leketerapier illustrerer hvordan terapeuten kan delta i barnets tydeliggjøringsprosess gjennom prøving og feiling og brudd og reparasjon.

De utviklingspsykologiske konsekvensene av språkdeprivasjon er et oversett fenomen det er sentralt å ta høyde for i klinisk praksis.

«Det der er jeg ferdig med. Jeg trenger ikke det mer» sa Peder, etter en intens terapitime med sprøyten i hendene.

Ved å oppleve empati fra veilederen og forstå barnet sitt bedre, kan foreldre utvikle seg som viktige omsorgspersoner.

Intensivt ungdomsteam kan hjelpe ungdommene som ofte blir kasteballer i systemet.

Klinisk erfaring tilsier at tilnærmingen er anvendelig i poliklinikk og at den bidrar til positive endringer.

Det er gjennom arbeid med hindringene at pasienten blir bedre og heling kan finne sted.

Mindfulness var blant temaene som mennene oppfattet som mest nyttig.

Selvfølelse er et sentralt tema for personer til behandling i psykisk helsevern. Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus tilsier at gruppetilbud for bedre selvfølelse er til hjelp.

Å møte familiene der de er, gir unike møter og store muligheter for allianse, trygghet og hjelp.

Erfaringer fra Møre og Romsdal tilsier at klinikere kan lykkes med å initiere og utvikle resultatindikatorer for behandlingen.

En komprimert variant av behandlingen opplevdes fruktbart, men det var behov for individuelle tilpasninger.

Et veiledet nettbasert program kan være nyttig for helsestasjoner å ta i bruk når barn har søvnvansker.

Det mest sentrale var at tilbudet ga ungdommen anledning til å kjenne tilhørighet og fellesskap.