Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.

I klinisk helsepsykologisk kartlegging bør man nærme seg utfordringer med sammensatte symptomtilstander på en gjennomtenkt måte.

Modellen er utviklet for pasienter med betydelig redusert funksjonsnivå som følge av long covid.

Psykologiske prosesser kan påvirke biokjemiske og nevropsykologiske prosesser. Klinikere kan gjøre nytte av kjennskap til fenomenet.

Oppfatningen av smerte har endret seg betydelig gjennom historien. Helsepsykologiens utvikling gjenspeiler disse endringene.

En del pasienter får ikke god effekt av eksisterende, klart formulerte behandlingsformer. Da må vi tenke bredt og utforske nye muligheter innen psykoterapi.

En barneoppdragelse preget av å unngå at barnet blir frustrert, frarøver barnet sentrale utviklingspsykologiske erfaringer.

Forskningslitteraturen understreker betydningen av at behandlere har en åpen og utforskende innstilling, men vi vet lite om skeiv kompetanse i norsk sammenheng.

Kan en OCD-behandling i 1975 ha vært et tidlig eksempel på evidensbasert psykologisk praksis – før det fantes?

Freuds gjentakingstvang, som eit uttrykk for dødsdrifta, kan brukast til å forstå ekstrem kroppskontroll, fundamentalisme og menneskets kontroll over naturen.

I dagens samfunn er skamfølelsen mer tilgjengelig enn skyldfølelsen. Det kan bidra til økt psykologisk sårbarhet i kulturen.

Den nye sorgdiagnosen reiser spørsmål om klinisk nytteverdi og underliggende samfunnsforhold.

Den nevropsykoanalytiske modellen, som integrerer kunnskap fra hjerneforskning, kan være et nyttig supplement i en oppdatert forståelse av følelseslivet.

Diagnosesystemenes og WHOs definisjoner av psykisk lidelse kan bidra til å sykeliggjøre normalt livsstrev. Falkum fremhever en alternativ definisjon av psykisk helse som er i større harmoni med menneskelige erfaring.

Hva kan psykologer hente fra livshistorien og utviklingen til nevroanatomen Santiago Ramón y Cajal?

Den nonverbale samtalen er sentral i pasientenes opplevelse av terapi, og er et perspektiv som terapeuter kan bruke mer aktivt i behandlingen.

Det er en psykologisk myte at livet må oppleves meningsfullt for å være verdt å leve. Terapeuter må også kunne hjelpe pasienter til å akseptere livets meningsløshet.

To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.

Barns omsorgsbetingelser må forstås i en større kulturell og samfunnsmessig kontekst, og vi har teorier og modeller som kan fremme bedre vurderinger og hjelp.

Privatisering av behandlingsrelasjonen er et omfattende problem. Rollesammenblanding kan forebygges, og det har ikke minst helsepersonellet selv ansvar for.