Organisatorisk uro kan gjøre klinikeren sårbar for å agere på motoverføringsreaksjoner.

Bifile er den største gruppa blant skeive, men likevel vet psykologer for lite om utfordringene bifile står i.

Forskningskunnskap og praksiskunnskap er like viktige størrelser i arbeidet for en mer praktisk anvendelig implementeringsvitenskap som kommer pasienter til gode.

Bærekraft, implementerbarhet, skreddersøm og gode tilbakemeldingssystemer er fire viktige temaer for implementering i praksis og praksisnær forskning.

Evidensbaserte tiltak som skal bidra til bedre psykisk helse og velferd, står overfor flere implementeringsutfordringer.

Å bevitne konsekvenser av naturkrisen vil forhåpentligvis bidra til utvikling av et mer modent forhold til naturen, slik Searles beskriver i sin økologiske psykoanalyse.

Autonomi og respekt for individets rett til å definere hva som er godt og riktig, vektlegges ofte sterkere av psykologer.

Mangfold preger Freuds analyser av selvmord, men aggresjon som primær motivasjon er et konstant element.

Å møte pasienter med sammensatte symptomtilstander kan være utfordrende. I klinisk helsepsykologisk kartlegging bør man nærme seg utfordringene på en klok og gjennomtenkt måte.

Modellen er utviklet for pasienter med betydelig redusert funksjonsnivå som følge av long covid.

Et helhetlig og multifaktorielt behandlingsperspektiv kan redusere belastning og risiko for psykisk uhelse hos barn med somatisk sykdom.

Psykologiske prosesser kan påvirke biokjemiske og nevropsykologiske prosesser. Klinikere kan gjøre nytte av kjennskap til fenomenet.

Oppfatningen av smerte har endret seg betydelig gjennom historien. Helsepsykologiens utvikling gjenspeiler disse endringene.

Er det helt trygt å si alt til psykologen?

Grunnleggende emosjoner eller konstruerte emosjoner? Uansett svar gir en pragmatisk tilnærming rom for begge teoriene i klinikken.

Behandler må kontinuerlig ha oppmerksomhet på alliansen gjennom behandlingen.

En del pasienter får ikke god effekt av eksisterende, klart formulerte behandlingsformer. Da må vi tenke bredt og utforske nye muligheter innen psykoterapi.

En barneoppdragelse preget av å unngå at barnet blir frustrert, frarøver barnet sentrale utviklingspsykologiske erfaringer.

Forskningslitteraturen understreker betydningen av at behandlere har en åpen og utforskende innstilling, men vi vet lite om skeiv kompetanse i norsk sammenheng.

Kan en OCD-behandling i 1975 ha vært et tidlig eksempel på evidensbasert psykologisk praksis – før det fantes?