Impuls om psykose

I løpet av livet vil 2–4 prosent av befolkningen utvikle bipolar lidelse eller schizofreni – de to mest alvorlige psykoselidelsene. I tillegg vil en lang rekke personer ha psykotiske opplevelser uten å få en av disse diagnosene. Er psykose et uttrykk for en arvelig hjerneorganisk sykdom, eller er det et sammenbrudd av psykologiske mestringsstrategier? Uenigheten blant fagfolk er stor.

Einar Kringlen skriver om hvordan psykoser har blitt forstått gjennom tidene. Paul Møller presenterer en fenomenologisk forståelse av lidelsen – der psykose forstås som en forstyrrelse av selvopplevelsen. Colin Ross argumenterer for en undergruppe av schizofreni med klare dissosiative trekk. Kjetil Sundet skriver om schizofreni som hjerneorganisk lidelse. Ingrid Melle drøfter bruken av antipsykotiske medikamenter. Jaakko Seikkula fokuserer på at familie og venner er en sentral ressurs ved alvorlige kriser. Harald Beyer Broch skriver om kulturelle forskjeller i synet på psykose, mens Lars Johan Danbolt og Knut Hestad trekker frem religiøse opplevelser som en naturlig del av livet – også for personer med psykoser.

Tema for de neste to numrene av Impuls er kommunikasjon og ondskap. Innspill: redimpuls@psykologi.uio.no.