Du er her

Terapi med telefontolk

Det hender ofte at telefontolk er det einaste alternativet samtaleterapeutar har for å drive terapi på tvers av språkelege barrierar. Eit slikt samarbeid har praktiske, men ikkje minst relasjonelle implikasjonar.

Publisert
2. november 2020

Eg henta pasienten[1], ringde telefontolken, og sa han kunne introdusere si rolla som tolk. Vi starta samtalen, klienten frå eit sentralafrikansk land og eg. Eg irriterte meg fort over at tolken snakka lenge når eg snakka kort, og at han fleire gonger gjekk i dialog med klienten. Eg minna han venleg på å omsetje alt som vart sagt. Telefonforbindelsen var dårleg, og fleire gonger bad han meg om å gjenta ting eg hadde sagt. Sakte og nølande fortalde pasienten om sine vanskar og overgrepsopplevingar. Tolken heldt fram som før, og eg vart stadig strengare med han, og då eg høyrde han fylle vatn frå springen, vart eg veldig tydeleg med han at han måtte konsentrere seg. Idet eg tek blikket av telefonen som står på bordet mellom oss (som eg jo så klart hadde snakka direkte til), ser eg at pasienten ser redd ut, og ho sluttar å fortelje. Med eit bevisst mildt blikk og venleg stemme prøver eg å få henne i tale igjen, tolken omsett med ein noko oppskjørta stemme, og ho svarar berre med få ord. Samtalen var over, eg la på røyret, gav pasienten ein ny time, og var sint på den udugelege tolken.

Slike erfaringar gjer at mange samtaleterapeutar grøsser ved tanken om å jobbe psykoterapeutisk i samarbeid med telefontolk. Dersom det går, vil dei gjerne sleppe det. Samstundes finst det enkle grep du som terapeut kan ta for å unngå liknande fadesar som eg skildrar her.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 11, 2020, side 806-811

Kommenter denne artikkelen

Boyles, J., & Talbot, N. (2017). Working with Interpreters in Psychological Therapy: The Right To Be Understood. Taylor & Francis.

Cambridge, J., Singh, S., & Johnson, M. R. (2020). The Challenges of Interpreting in Psychotherapy. I M. Schouler-Ocak & M.C. Kastrup (red.), Intercultural Psychotherapy (s. 317-330). Springer.

Farooq, S., & Fear, C. (2003). Working through interpreters. Advances in psychiatric treatment, 9(2), 104-109. doi:https://doi.org/10.1192/apt.9.2.104

Flückiger, C., Del Re, A., Wampold, B. E., & Horvath, A. O. (2018). The alliance in adult psychotherapy: A meta-analytic synthesis. Psychotherapy, 55(4), 316.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (LOV-1967-02-10).

Helsedirektoratet. (2010). Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. https://www.fylkesmannen.no/contentassets/ab144bb100e04a2cb1d40135bfe00f45/is-1022-helsetjenestetilbudet-til-asylsokere-flyktninger.pdf

Helsedirektoratet (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse-og omsorgstjenestene. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene

Hunt, X., & Swartz, L. (2017). Psychotherapy with a language interpreter: Considerations and cautions for practice. South African Journal of Psychology, 47(1), 97-109. doi:https://doi.org/10.1177/0081246316650840

IMDi. (2017). Behovet for tolk i 2017. https://www.imdi.no/contentassets/9471e477a7494d11826d63cf9af21ac1/behovet-for-tolk-i-2017

Jensen, R.S., Hansen, T.M.N., & Carlsson, J.M. (2017). Effekt af brug af tolk i psykoterapi. Ugeskrift for Læger [online], 179(21).

Kale, E., Ahlberg, N., & Duckert, F. (2010). Hvordan håndterer helsepersonell språklige barrierer? En undersøkelse av tolkebruk i helsevesenet. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 47(9), 818-823.

Kuay, J., Chopra, P., Kaplan, I., & Szwarc, J. (2015). Conducting psychotherapy with an interpreter. Australasian Psychiatry, 23(3), 282-286.

Langedal, S.S., & Bjørknes, R. (2020). Forsvarleg bruk av telefontolking i barnevernet? Tidsskriftet Norges Barnevern, 97(01), 58-74.

Le, C., Kale, E., Jareg, K., & Kumar, B.N. (2013). Når pasienten snakker litt norsk: En dypere forståelse av underforbruk av tolk i helsetjenester. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(10), 999-1005.

Miletic, T., Piu, M., Minas, H., Stankovska, M., Stolk, Y., & Klimidis, S. (2006). Guidelines for working effectively with interpreters in mental health settings. Victorian Transcultural Psychiatry Unit Victoria, Australia.

Nygard, B. (2007). Hvordan bruke tolk. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44(2), 154.

O’Hara, M., & Akinsulure‐Smith, A.M. (2011). Working with interpreters: Tools for clinicians conducting psychotherapy with forced immigrants. International Journal of Migration, Health and Social Care. doi:10.1108/17479891111176287

Pasientrettighetsloven (1999). Lov om pasientrettigheter (LOV-1999-07-02, nr.63 §3).

Searight, H.R., & Searight, B.K. (2009). Working with foreign language interpreters: Recommendations for psychological practice. Professional psychology: Research and practice, 40(5), 444. doi:https://doi.org/10.1037/a0016788

Skaaden, H., & Felberg, R. (2011). Språkbarrierer og profesjonell integritet i psykologers virke. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 48, 535-537.

Tribe, R., & Lane, P. (2009). Working with interpreters across language and culture in mental health. Journal of mental health, 18(3), 233-241. doi:https://doi.org/10.1080/09638230701879102

Tribe, R., & Thompson, K. (2009). Exploring the three-way relationship in therapeutic work with interpreters. International Journal of Migration, Health and Social Care, 5(2), 13-21.

Tribe, R., & Tunariu, A. (2009). Mind your language: Working with interpreters in healthcare settings and therapeutic encounters. Sexual and Relationship Therapy, 24(1), 74-84. doi:https://doi.org/10.1080/1468199080266602