Du er her

Bak skjermen

PÅ NETT Veiledet internettbehandling er en metode der innholdet behandlingen tilsvarer det pasienten ville fått i en forskningsbasert behandling, mener artikkelforfatterne. Illustrasjon: Shutterstock

Hvordan oppleves veiledet internettbehandling for pasienter og terapeuter? 

Publisert
1. april 2020
Emner

Vi vet at forekomsten av psykiske lidelser overstiger helsetilbudet innen psykisk helse. Vi vet også at det er begrenset tilgang på psykologisk behandling til store pasientgrupper ettersom kun 20-25 % av de med angst og depresjon får den hjelpen de trenger1. Vi vet også at det er store individuelle, sosiale og samfunnsmessige kostnader knyttet til det å ha en psykisk lidelse. På samme tid har befolkningen liten tillit til at psykologiske helsetjenester er tilgjengelige når man har behov for det, og de erfarer at kvaliteten i tilbudene er lave2. Manglende tilgang på gode og effektive psykologiske helsetjenester, i et langstrakt land med store geografiske avstander, gjør at den tradisjonelle modellen med ukentlige ansikt til ansikt psykologtimer ikke kan fortsette å være den rådende modellen for psykologisk behandling i årene fremover. Dette med avstand er aktualisert i den spesielle situasjonen vi er i nå, med korona-pandemi, der hele befolkningen må bidra til å redusere kontaktpunkt, og dermed redusere/utsette antall smittede i befolkningen. I denne situasjonen foretar eMeistring inntaks- og oppfølgingssamtaler via Skype for business og tilbyr som vanlig selve behandlingen på nett.

I årets sykehustale roser helseministeren eMestring opp i skyene. Er det veiledet internettbehandling som skal redde psykisk helsetjenester?

Du må være abonnent eller medlem av Psykologforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 57, nummer 4, 2020, side 286-291

Kommenter denne artikkelen

Digital helsehverdag (2018) Forbrukerrådet. https://fil.forbrukerradet.no/wp-content/uploads/2018/04/20180417-ke-digital-helse-rapport.pdf

Direktoratet for e-helse, Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022. 2019 (oppdatert), Direktoratet for e-helse: Oslo

Folkehelseinstituttet (2018). 

https://fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2018/resultatrapport_pakkeforlop-psykisk-helse-og-rus_111218.pdf

Nordgreen, T., Gjestad, R., Andersson, G., Carlbring, P., & Havik, O. E. (2018). The effectiveness of guided internet-based cognitive behavioral therapy for social anxiety disorder in a routine care setting. Internet Interventions, 13, 24-29. doi.org/10.1016/j.invent.2018.05.003

Norsk e-helsebarometer (2018). DIPS ASA https://www.dips.com/sites/default/files/201804_norsk_ehelsebarometer_2018_ekstern.pdf

Olthuis, J. V., Watt, M. C., Bailey, K., Hayden, J. A., Stewart, S. H. (2014). Therapist‐supported Internet cognitive behavioural therapy for anxiety disorders in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews(3).

Reneflot A, Aarø LE, Aase H, Reichborn-Kjennerud T, Tambs K, Øverland S (2018). Psykisk helse i Norge. Folkehelseinstituttet.. ISBN elektronisk: 978-82-8082-878-1

Rozental, A., Castonguay, L., Dimidjian, S., Lambert, M., Shafran, R., Andersson, G., & Carlbring, P. (2018). Negative effects in psychotherapy: Commentary and recommendations for future research and clinical practice. BJPsych Open, 4(4), 307-312. doi:10.1192/bjo.2018.42

Titov, N., Blake, D., Nielssen, O., Staples, L., Hadjistavropoulos, H., Nugent, M., Adlam, K.,

Nordgreen, T., Bruvik, K. H., Hovland, A., Repål, A., Mathiasen, K., Kraepelien, M., Blom, K., Svanborg, C., Lindefors, N., Kaldo, V. (2018). ICBT in routine care: A descriptive analysis of successful clinics in five countries. Internet Interventions 13: 108-115.  doi.org/10.1016/j.invent.2018.07.006