Du er her

Atferdsanalysens glemte potensial

Få kaller seg atferdsanalytiker i dag, men prinsipper fra atferdsanalysen er vel verdt å ta vare på.

Publisert
1. august 2019

På 70- og 80-tallet var mange norske klinikere på leting etter nye arbeidsredskaper. Den psykodynamiske tradisjonen de hadde fått opplæring i, kjentes utilstrekkelig. For en god del psykologer åpnet atferdsanalyse og atferdsterapi for andre tenke- og arbeidsmåter, særlig gjaldt det dem som arbeidet med barn og utviklingshemmete. Enkelte atferdsterapeuter ble forkjempere for tradisjonen, mens andre ble mer eklektiske og supplerte atferdstenkningen med elementer fra andre orienteringer. I dag hører vi sjelden at noen omtaler seg selv som atferdsanalytiker. Atferdsterapeutiske arbeidsmåter gjenfinnes imidlertid hos kognitive atferdsterapeuter, PMTO (Parent Management Training, Oregon)-terapeuter, MST (Multi Systemic Therapy)-terapeuter og de som arbeider med acceptance- and commitment-terapi. Disse retningene mangler imidlertid mange av de atferdsanalytiske prinsippene som var sentrale i arbeidsmetodikken for tretti til femti år siden. Vi mener at en rekke atferdsanalytiske fremgangsmåter, som det i dag gis liten eller ingen opplæring i, er vel verdt å ta vare på. Atferdsanalysens konkrete funksjons- og relasjonsanalyse, det vil si kartleggingen av de kognitive, fysiologiske, sosiale og materielle forholdene som påvirker en persons væremåte, er grunnlag for terapiutforming på en måte som tradisjonell diagnostisering ikke gir. I atferdsanalytisk konsultasjon er psykologens arbeid i hovedsak rettet mot å analysere samspillet mellom klienten og nøkkelpersoner i miljøet, som foreldre, barnehagepersonale og lærere, og å styrke ferdighetene deres. Konsultasjonen bistår klientens nære personer med å utføre oppgavene deres i samspillet på en måte som hjelper klienten til å fungere bedre.

I 1970-årene var det stor interesse for konsultative metoder basert på atferdsanalyse (Tharp & Wetzel, 1969). Flere prosjekter – blant annet på Klinikkavdeling for barn ved Psykologisk institutt, UiB, og på Lillehagen poliklinikk for barn og familier i samarbeid med Psykologisk institutt, UiO – ble gjennomført for å belyse anvendbarheten av metodene i en norsk kontekst (f.eks. Berggrav & Eriksen, 1975; Reichelt, 1978; Reichelt, Amlien & Tjersland, 1976; Reichelt & Skjerve, 1983; Skjerve, 1979.) Disse metodene blir sjelden omtalt i dag.

Påstand 1. Atferden er problemet

Påstand 2. Observasjon er den viktigste kartleggingsmåten

Påstand 3. Problemer kan alltid omdefineres.

Påstand 4. Når atferd varer ved over tid, er det alltid noe som holder den ved like

Påstand 5. Atferden bør operasjonaliseres

Påstand 6. Forsøkene på problemløsning øker ofte sannsynligheten for at problemene gjentas

Påstand 7. I analysen av samspill kan en velge hva som skal være forsterkningsbetingelser, og hva som skal være respons

Påstand 8. En bør starte å jobbe med noe positivt

Påstand 9. En må legge til rette for generalisering av atferdsendringer over ulike situasjoner

Påstand 10. Varige endringer krever nye, stabile betingelser

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 8, 2019, side

Kommenter denne artikkelen

Baer, D.M. (1975). In the beginning, there was the response. I E. Ramp & G. Semb (red.), Behavior analysis. Areas of research and application (s. 16–30). Englewood Cliffs, N. J.: Prentice-Hall, Inc.

Berggrav, M., & Eriksen, P. (1975). Atferdsterapi i sosialt perspektiv. Erfaringer fra daghjemskonsultasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Ciminero, K.S., Nelson, R.O., & Lipinski, D.P. (1977). Self-monitoring procedures. I A.R. Ciminero, K.S. Calhoun, & H.E. Adams (red.), Handbook of behavioral assessment (s. 195−232). New York: John Wiley & Sons.

Curran, J.P., Faraone, S.V., & Graves, D.J. (1988). Acute inpatient settings. I I.H.R. Falloon (red.), Handbook of behavioral family therapy (s. 285–315). New York: The Guilford Press.

Evans, I.M, & Nelson; R.O. (1977). Assessment of child behavior problems. I A.R. Ciminero, K.S. Calhoun, & H.E. Adams (red.), Handbook of behavioral assessment (s. 603−681). New York: John Wiley & Sons.

Ferster, C.B. (1965). Classification of behavioral pathology. I L. Krasner & L.P. Ullmann (red.), Research in behavior modification. New developments and implications (s. 6−26). New York: Holt, Rinehart and Winston.

Follette, W.C., & Jacobson, N.S. (1988). Behavioral marital therapy in the treatment of depressive disorder. I I.H.R. Falloon (red.), Handbook of behavioral family therapy (s. 257–284). New York: The Guilford Press.

Gelfand, D.M., & Hartmann, D.P. (1984). Child behavior analysis and therapy. Oxford: Pergamon Press.

Kanfer, F.H., & Saslow, G. (1965). Behavioral analysis: An alternative to diagnostic classification, Archives of General Psychiatry, 12, 529–538, Doi: 10.1001/archpsyc.1965.01720360001001

Reichelt, S. (1978). Erfaringer med en atferdsterapeutisk konsultasjonsmodell. Nordisk tidskrift för betendeterapi, 7, 87−104. Doi: 10.1080/16506073.1978.9626745

Reichelt, S., Amlien, Ø., & Tjersland, O.A. (1976). Atferdsterapeutiske synspunkter på konsultasjon i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 13, 3−18.

Reichelt, S., & Skjerve, J. (1982). Målvalg i atferdsterapi med barn og familier. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjerve, J. (1979). Atferdsproblemer hos lærer og elev. Spesialpedagogikk, 28 (3), 2−5.

Sulzer-Azaroff, B. (1981). Issues and trends in behavior modification in the classroom. I S.W. Bijou & R. Ruiz (red.), Behavior modification. Contributions to education (s. 63-93). Hillsdale, N. J.: Lawrence Erlbaum Associates, Inc., Publishers.

Tams, V., & Eyberg, S. (1974). A group treatment program for parents. I E.J. Mash, L.C. Handy, & L.A. Hamerlynck, L. (red.), Behavior modification approaches to parenting (s. 101–123). New York: Brunner/Mazel, Publishers.

Tharp, R.G., & Wetzel, R.J. (1969). Behavior modification in the natural environment. New York: Academic Press.