Du er her

Personlig recovery

Å FRISKNE TIL Tilfriskning handler om mer enn fravær av lidelse, skriver Ivar Elvik. I recovery-bevegelsen er mening i livet uavhengig av symptomtrykk det som teller. Foto: Kai Jabs / Plainpicture / Scanpix

Klinikere ser seg ofte blind på dysfunksjon i møte med unge personer med vedvarende psykose. Recoverybevegelsens vektlegging av livsmestring gir et nødvendig korrektiv til dette.

Publisert
3. juni 2019

Helsepersonell, pårørende og pasienter er ofte uenige om hva man skal oppnå når man tilbyr terapi ved psykose (Andreasen et al., 2005). Som når helsevesenet har symptomreduksjon som viktigste målsetting, mens pasienten ønsker seg jobb og sted bo. Ulik målforståelse er uheldig når vi både vet at enighet om mål er en essensiell del av den terapeutiske alliansen (Bordin, 1994), og at manglende enighet kan medføre uvirksom og potensielt skadelig behandling (Goldsmith, Lewis, Dunn, & Bentall, 2015). I det som kalles sosial recovery-terapi (SRT), går man rundt konflikten om ulik målforståelse ved å sette det pasienten selv definerer som meningsfulle mål, foran symptomreduksjon.

Ikke bare i klinikken, men også i forskningen ser vi at recovery-tilnærmingen får følger for hvordan man vurderer behandlingseffekt. Som når man i en randomisert kontrollert studie la til sosial aktivitet som primært utfallsmål når effekten av sosial recovery-terapi ble undersøkt (Fowler et al., 2018). Dette er også et steg i retning av å forene prinsipper fra en evidensbasert og en recovery-orientert praksis, to tilnærminger som så langt har blitt sett på som motsetninger av mange.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 6, 2019, side 416-421

Kommenter denne artikkelen

Andreasen, N.C., Carpenter, W.T., Kane, J.M., Lasser, R.A., Marder, S.R., & Weinberger, D.R. (2005). Remission in schizophrenia: proposed criteria and rationale for consensus. Am J Psychiatry, 162(3), 441-449. doi:10.1176/appi.ajp.162.3.441

Anthony, W.A. (1993). Recovery from Mental Illness: The Guiding Vision of the Mental Health Service System in the 1990s. Psychosocial Rehabilitation Journal, 16(4), 11-23.

Association, A.P. (2002). Criteria for evaluating treatment guidelines. Am Psychol, 57(12), 1052-1059.

Birchwood, M., Trower, P., Brunet, K., Gilbert, P., Iqbal, Z., & Jackson, C. (2007). Social anxiety and the shame of psychosis: a study in first episode psychosis. Behav Res Ther, 45(5), 1025-1037. doi:10.1016/j.brat.2006.07.011

Bordin, E.S. (1994). Theory and research on the therapeutic working alliance: New directions. I A.O. Horvath & L.S. Greenberg (red.), The working alliance: Theory, research, and practice. (s. 13-37). New York: Wiley.

Fowler, D., French, P., Hodgekins, J., Lower, R., Turner, R., Burton, S., & Wilson, J. (2013). CBT to address and prevent social disability in early and emerging psychosis. I C. Steel (red.), CBT for schizophrenia: evidence based interventions and future directions (pp. 143–167). Oxford: John Wiley & Sons.

Fowler, D., Hodgekins, J., French, P., Marshall, M., Freemantle, N., McCrone, P., . . . Birchwood, M. (2018). Social recovery therapy in combination with early intervention services for enhancement of social recovery in patients with first-episode psychosis (SUPEREDEN3): a single-blind, randomised controlled trial. Lancet Psychiatry, 5(1), 41-50. doi:10.1016/S2215-0366(17)30476-5

Goldsmith, L.P., Lewis, S.W., Dunn, G., & Bentall, R.P. (2015). Psychological treatments for early psychosis can be beneficial or harmful, depending on the therapeutic alliance: an instrumental variable analysis. Psychol Med, 45(11), 2365-2373. doi:10.1017/S003329171500032X

Hegelstad, W.T., Larsen, T.K., Auestad, B., Evensen, J., Haahr, U., Joa, I., . . . McGlashan, T. (2012). Long-term follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: effects on 10-year outcome. Am J Psychiatry, 169(4), 374-380. doi:10.1176/appi.ajp.2011.11030459

Helsedirektoratet. (2013). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser. Andvord Grafisk AS.

Kingdon, D G., & Turkington, D. (1994). Cognitive Behavioural therapy of Schizophrenia. New York: Guilford Press.

Kråkvik, B., Larøi, F., Kalhovde, A.M., Hugdahl, K., Kompus, K., Salvesen, Ø., . . . Vedul-Kjelsås, E. (2015). Prevalence of auditory verbal hallucinations in a general population: A group comparison study. Scand J Psychol, 56(5), 508-515. doi:10.1111/sjop.12236

Larsen, T.K., Melle, I., Auestad, B., Friis, S., Haahr, U., Johannessen, J.O., . . . McGlashan, T. H. (2006). Substance abuse in first-episode non-affective psychosis. Schizophr Res, 88(1-3), 55-62. doi:10.1016/j.schres.2006.07.018

Mesholam-Gately, R.I., Giuliano, A.J., Goff, K.P., Faraone, S.V., & Seidman, L.J. (2009). Neurocognition in first-episode schizophrenia: a meta-analytic review. Neuropsychology, 23(3), 315-336. doi:10.1037/a0014708

Michail, M., & Birchwood, M. (2007). Social Phobia and Depression in Psychosis. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44(5), 10.

Munetz, M.R., & Frese, F.J. (2001). Getting ready for recovery: reconciling mandatory treatment with the recovery vision. Psychiatr Rehabil J, 25(1), 35-42.

Norsk psykologforening (2007). Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 44(9), 2.