Du er her

Skam

Foto Sverre Strandberg

Bak en vellykket fasade kan det gjemme seg selvkritikk og en følelse av å være fullstendig verdiløs.

Publisert
5. september 2018

I EN PSYKOANALYTISK behandling prøver man som behandler å legge til rette for at pasienten fritt skal kunne uttrykke egne følelser og tanker, samt en oppfordring om å være så åpen som mulig (Gullestad & Killingmo, 2013; Landmark & Stänicke, 2016). Vi inviterer altså personen til å åpne seg opp overfor en annen, eksponere seg og bli sett. Mange opplever det å bli sett som godt. I klinikken ser vi samtidig at mange pasienter opplever det ubehagelig og blir svært usikre når oppmerksomheten rettes mot dem selv. Det å eksponere seg og se på seg selv, og det å bli sett av behandler, erfares av mange som det samme som å blottlegge det verdiløse og latterlige i seg selv. Dette er pasienter som ofte har vansker med å ta imot hjelp, som unnviker og trekker seg tilbake. Behandler kan overfor den unnvikende pasienten oppleve at pasienten ikke klarer å nyttiggjøre seg terapi. Behandlingsprosessen kan bli fastlåst og stoppe opp.

I dette essayet vil jeg fokusere på betydningen av skam hos slike pasienter. Skamfølelse er en betydelig og viktig følelse i et menneskes liv. Det er ulike tilnærminger til skam. I sin klassiske redegjørelse for skam hevder den franske filosofen Jean-Paul Sartre (1943) at skam er knyttet til en opplevelse av å bli sett eller være til for andre, enten imaginært eller reelt. Til det å bli sett hører ubehagelige opplevelser av å være naken, bli blottlagt og avslørt, samt et ønske om å dekke seg til eller gjemme seg bort. Mange erfarer skam nettopp som det å bli avkledd, det å vise frem sider ved seg selv som helst skulle vært skjult (Wyller, 2001; Skuterud, 2009). I dagligtalen kan vi i forbindelse med noe flaut, pinlig eller skamfullt snakke om en lengsel etter «å synke i jorden» eller at «et hull skal åpne seg under oss». I forbindelse med skam kan man også si: «Jeg vil heller dø enn å oppleve det en gang til.» Disse formuleringene peker på hvor sterkt skam kan oppleves, og hvor sterk trangen til å skjule og gjemme seg for den andres blikk kan bli.

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 9, 2018, side 796-805

Kommenter denne artikkelen

Referanser

Allison, E. & Fonagy, P. (2016). When is Truth Relevant? Psychoanalytic Quarterly, 85(2): 275–303.

Bile, A., Nesrine Srour, S. & Herz, N. (2017). Skamløs. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Bion, W.R. (1959). Attacks on Linking. International Journal of Psycho-Analysis, 40: 308–315.

Britton, R. (2003). Sex, death, and the superego. London: Karnac Books.

Fairbairn, W.D. (1952/1986). Psychoanalytic Studies of the Personality. London: Tavistock Publications.

Freud, S. (2011). Sorg og melankoli. I Engelstad, I. & Øverland, J. (Red). Mellom psykoanalyse og litteratur, (s. 137–149). Oslo: Gyldendal. (Første gang publisert i 1917).

Fonagy, P., Gergely, G. Jurist, E.L. & Target, M. (2002). Affect regulation, mentalization and the development of the self. New York: Other Press.

Green, A. (1986). On Private Madness. London: Karnac Books.

Gullestad, S.E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Kohut, H. (1971). The Analysis of the Self. Chicago: University of Chicago Press.

Lacan, J. (1977). The Mirror Stage as formative of the function of the I: J. Lacan (1977): Ecrits – A selection, (s. 1–7). London: Routledge.

Landmark & Stänicke, (2016). Det uforståelige barnet – om å skape sammenheng mellom den indre og ytre verden. Stavanger: Hertervig Akademisk.

Miller, A. (1980) Barneskjebner. Oslo: Gyldendal.

Ogden, T.H. (2010). Why read Fairbairn? International Journal of Psycho-Analysis, 91(1): 101–118.

Sartre, J.-P. (1943/ 2012). Being and Nothingness. New York: Philosophical Library / Open Road.

Steiner, J. (2011). Seeing and Being Seen – Emerging from a Psychic Retreat. London: Routledge.

Skagestad, L.J., Madsen O.J. (2015). «Man blir så redd for å gå glipp av seg selv» – En tematisk analyse av depresjon hos unge voksne. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 52(9): 750–761.

Skuterud, A.H. (2009). Skammens mur. I: J. Sletvold, & M. Børstad (red.): Den terapeutiske dansen – kropp 6 relasjon i psykoterapi, (s. 65–86). Oslo: Kolofon forlag.

Skårderud, F. (2001) Tapte ansikter. I: T. Wyller (red.): Skam – perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne, (s. 37–52). Oslo: Fagbokforlaget.

Vetlesen, A.J. & Stänicke, E. (1999). Fra hermeneutikk til psykoanalyse. Muligheter og grenser i filosofiens møte med psykoanalysen. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Winnicott, D. (1971). Playing and Reality. London: Routledge.

Wyller, T. (2001) Skam, verdighet, grenser. I: T. Wyller (red.): Skam – perspektiver på skam, ære og skamløshet i det moderne, (s. 9–18). Oslo: Fagbokforlaget.