Du er her

To utredninger

Publisert
2. mai 2019

To utredninger fra foreningen havnet i postkassen min her om dagen. Den ene gjaldt behovet for endringer i den kliniske spesialiteten. – Det var det selvsagt ikke behov for. Den andre (…) handlet om distriktpsykologisk arbeid. (…) og var vel ment som en rollebeskrivelse for en viss gruppe psykologer. (…) Kan virkelig distriktspsykologisk arbeide oppfattes utelukkende som et privat anliggende for distriktspsykologer? Eller det noe mer. Noe som blir sentralt i enhver behandlingsprosess, for enhver psykolog?

«Psykologiske prosessar, nedfelt i einskildindividet, må langt på veg forståast ut frå strukturelle og funksjonelle trekk ved lokalmiljøet. Dersom psykolog ikkje forstår lokalsamfunnet, og dei mange kompliserte utvekslingar mellom individ og nærmiljø, vil han/ho ofte ikkje ha makt å yte den hjelp til klientar som desse burde ha krav på.»

Du må være abonnent eller medlem av Psykologiforeningen for å lese videre.

Ikke abonnent? Få 12 papirutgaver og ubegrenset tilgang til alle digitale utaver for 1495 i året

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 56, nummer 5, 2019, side 350

Kommenter denne artikkelen