Seksuelle overgrep mot gutter

Som allerede antydet (?) kan underrapporteringen av seksuelle overgrep mot gutter delvis bunne i den retningen som samfunnsdebatten om disse spørsmålene etter hvert har tatt. Debatten er dessverre blitt så sterkt farget av kvinnepolitiske synspunkter, at man av og til synes å glemme hva problemet egentlig dreier seg om – nemlig, om voksnes overgrep mot barn av begge kjønn. I stedet ses problemet i lys av tradisjonell kjønnskamp – som nok et eksempel på mannens undertrykkelse av kvinnen, der offeret i dette tilfellet er en kvinne i miniatyr.

Tilman Furniss hevder i et avisintervju (Fædrelandsvennen, 10. februar 1989) at denne form for tilsløring er like farlig som den pedofiles tilsløring av forskjellen mellom barn og voksen. Han har erfaring for at begge disse gruppene – både den pedofile og de mest ekstreme feministene – skaper problemer for arbeidet med å bekjempe seksuelle overgrep mot barn.

Jeg er tilbøyelig til å gå enda lengre og påstå at enkelte feministgruppers bruk av dette samfunnsproblemet på sett og vis utgjør et nytt overgrep mot disse barna: På samme måte som den mannlige overgriperen utnytter barna for å tilfredsstille sine voksne seksuelle behov, utnyttes de samme barna i neste omgang til å fremme voksne kvinners kvinnepolitiske interesser. Felles for begge typer overgrep er at barns interesser qua barn blir fullstendig overskygget av de voksnes.

Og den som kanskje i siste instans blir mest skadelidende, er den misbrukte gutten – som blir en slags persona non grata i den store sammenhengen.

Den sterke eksponeringen av kjønnskamp- aspektet er antakelig også ansvarlig for den nesten eksklusive fokuseringen på den mannlige overgriper. Selv om det store flertall av barnemishandlere synes å være menn, er rapporten om kvinnelige misbrukere hyppige nok til at fenomenet burde omfattes med noe større interesse.

Fra Nils Eide-Midtsands fagartikkel «Seksuelle overgrep mot gutter», februar 1990