Hvordan vil ditt parti støtte skolene og lærerne med å fremme elevenes psykiske helse?

– Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å fange opp tidlige tegn på livsstilssykdommer, rusproblemer eller psykisk sykdom. I dag har ikke denne tjenesten kapasitet og ressurser nok til å kunne jobbe forebyggende og helsefremmende. Arbeiderpartiet går inn for at skolehelsetjenesten må bli et tilgjengelig tilbud for alle elever fra barneskoletrinnet opp til videregående skole. Det må settes nasjonale standarder i forhold til utbredelse og innhold, og skolene må ha tilgang på psykisk helsepersonell.

Helga Pedersen, Arbeiderpartiet

- FrP vil styrke skolehelsetjenesten. Et viktig element i dette er å iverksette tiltak som øker kompetansen knyttet til psykiatriske og rusrelaterte problemer blant elevene. FrP ønsker videre å øremerke midler til psykiatrien, og videreføre opptrappingen på dette feltet. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud og har en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet.

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

– Høyre mener at det forebyggende helsearbeidet må styrkes, også informasjon om psykisk helse i skolen. Vi har sett flere gode prosjekter der skolen og de frivillige organisasjonene samarbeider. Høyre vil fortsatt være en pådriver for antimobbearbeidet, som vi satset mye på i vår regjeringstid i forrige periode. Vi har foreslått å styrke det psykiske helsearbeidet i skolehelsetjenesten, PPT og helsestasjoner, særlig for barn som opplever en vanskelig livssituasjon eller har psykiske problemer.

Erna Solberg, Høyre

– Gjennom skolehelsetjenesten kan barn med ulike problemer fanges opp på et tidlig tidspunkt. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom må derfor bygges ut og styrkes. Det må legges økt vekt på tverrfaglig samarbeid med etater som skole, barnehage, PPT, helsestasjon, utekontakt, fritidsklubber og barnevern for å fange opp og hjelpe utsatte barn så tidlig som mulig.

Kristin Halvorsen, Sosialistisk Venstreparti

– Tilstrekkelig lærertetthet i skolen, slik at læreren får mer tid med den enkelte elev er vesentlig. (…) Vi tror også vi må få flere yrkesgrupper inn i skolen. Lærerne bør gjøre det de er best på, nemlig å undervise. I skolen, som fellesarena for alle barn, kommer barn med mange og sammensatte utfordringer. Utvidet skolehelsetjeneste og yrkesgrupper som sosionomer, psykologer og andre i skolehverdagen kan være viktig både for å oppdage og hjelpe med løsninger så tidlig som råd.

Dagfinn Høybråten, Kristelig Folkeparti

– Vi vil at kvart einaste kommunestyre skal ha ein årleg debatt om helsetilstanden til innbyggjarane, og om tiltak som må setjast inn for å betre helsa. (…) I barnehagen og i småskulen kan det tidleg bli oppdaga om born eller familiar treng ekstra støtte. (…) I nokre kommunar må ein styrkje skulehelsetenesta for å passe på dette.

Liv Signe Navarsete, Senterpartiet

– I dag er det for lav lærertetthet i skolen til at hvert enkelt barn kan bli fulgt opp på en skikkelig måte. Det svekker elevenes læringsmiljø, og fører til at mobbing ikke blir tatt skikkelig tak i. (…) I tillegg arbeider Rødt for at alle skoler skal være knytta en egen helsesøster, som har nært samarbeid med psykolog.

Torstein Dahle, Rødt

– Skoleledelsen må ha et tydelig ansvar for trivsel og læringsmiljø, kamp mot mobbing og andre faktorer som truer barnas psykiske helse. Tilbud til elever som trenger hjelp, må være der elevene er: på skolen. (…) Venstres velferdsreform med større og mer robuste kommuner vil også ha betydning for skolen og helsearbeidet der. Mange kommuner har altfor få ressurser og for små kompetansemiljøer. Bare en styrket psykisk helsetjeneste i kommunene kan ha en god nok kontakt med den enkelte skole.

Lars Sponheim, Venstre

Alle sitatene over er hentet fra juliutgaven 2009